Problemdefinisjon
Jeg har valgt å skrive om emnet nasjonalfølelse og har utformet en problemstilling som lyder: "På hvilken måte kommer nasjonalfølelsen til uttrykk i ulike historiske perioder?"
Jeg valgte dette emnet fordi jeg har stor interesse for det. Ved å utvikle denne problemstillingen, kan jeg samle inn informasjon fra en rekke litterære verk fra forskjellige perioder.
Dette gir meg muligheten til å sammenligne hvordan folks holdninger og følelser rundt nasjonalfølelse har utviklet seg over tid. Hovedmålet med oppgaven min er å undersøke hvordan nasjonalfølelsen i Norge har utviklet seg de siste hundre årene.
Innholdsfortegnelse
Forord
1 – Innledning
1.1 – Problemstilling, emne og mål for oppgaven
1.2 – Leste verk
2 - Analyse av verkene
2.1 – Personskildringer
2.2 – miljøskildringer
2.3 – språklige virkemidler og oppbygning av dikt
3 - Tekstenes budskap
4 – Sammenfatning
4.1 - Konklusjon
Kilder
Vedlegg 1
Vedlegg 2
Vedlegg 3
Vedlegg 4
Utdrag
Diktet "Norges Skaal" fra 1771 er skrevet på en dannet måte som i dag ville blitt oppfattet som elegant, men som den gangen kunne ha blitt tolket som et opprør.
Diktets formuleringer er i samsvar med datidens skrivemåte. Siden diktet er en blanding av norsk og dansk, dempes noe av den nasjonalistiske tonen i teksten.
Stemningen i diktet er preget av glede og festivitas, noe som samsvarer med at det ble skrevet som en drikkevise for norske studenter i København på 1700-tallet.
Diktet er strukturert og godt organisert, med ordrim i slutten av hver setning og en klar rytme som gjenspeiler at teksten var ment å bli sunget. Det er ingen metaforer i diktet, men alt som skåles for brukes til å uttrykke savnet etter fedrelandet.
Diktet "Ja, vi elsker" fra 1864 har en stram og jevn rytme med rim i annenhver setning i de to første versene. De to siste versene har rim i alle setningene, men med en litt annerledes struktur enn de to første versene.
Som nevnt i personskildringen, så pekes flere norske konger ut i andre strofen. De brukes for å fremme den norske nasjonalfølelsen. Det henvises til flere historiske hendelser i sangen, for eksempel: ” dette landet Håkon verget / medens Øyvind kvad …”(2. strofe, Ja, vi elsker).
Her vises det til et slag mellom danske og norske tropper i år 960, der Håkon ble drept(s. 588, Aschehoug & Gyldendal, 1985). Øyvind er mest sannsynlig skalden Øyvind Skaldaspille, som laget et kvad om hendelsen(Aschehoug & Gyldendal, 1985, s. 1590).
I syvende strofe står det: ” nu vi står tre brødre sammen …”. De tre brødrene er en metafor for de skandinaviske landene. Det var skrevet i fredstid, og derfor har forfatteren skrevet at de står sammen.
Legg igjen en kommentar