Innledning
Amalie Skrams "Det røde gardin" og Kjell Askildsens "Hjemkomsten", fra samlingene "Sommer" og "Heretter følger jeg deg helt hjem", som ble utgitt i henholdsvis 1889 og 1953, tar opp kvinners rolle i samfunnet.
Begge tekstene belyser datidens kvinnesyn og forskjellene som eksisterte, men på forskjellige måter. I denne fordypningsoppgaven vil jeg tolke og sammenligne tekstene for å se om kvinnesynet har endret seg fra den gangen tekstene ble skrevet til i dag.
Et stort spørsmål blir da om tekstene tar opp det samme kvinnesynet og om de prøver å forklare årsakene til og virkningene av dette synet på kvinner. Tekstene tilhører to forskjellige epoker, henholdsvis naturalismen (en retning innenfor realismen) og den litterære modernismen.
Utdrag
Novellen kan bli sett på som både naturalistisk og realistisk. Naturalismen kommer til uttrykk gjennom fokuset på skjebnen og døden i novellen.
Samtidig kan det knyttes paralleller til realismen på grunn av at handlingen foregår i borgerskapets finere stuer. I tillegg deler hovedpersonen i novellen, kona, troen på forbedring, noe som også er et kjennetegn ved realistiske forfattere.
Novellen er skrevet med et veldig elegant språk som gir inntrykk av at mannen og kona tilhører den øvre klassen. Språket uttrykker også en respekt for maten, og de omtaler den pent og bruker høflig form når de snakker med hverandre.
Amalie Skram var en detaljorientert forfatter, som kommer til uttrykk gjennom mange skildringer og adjektiver for å beskrive situasjonene i novellen. Handlingen utspiller seg kronologisk i løpet av et kort tidsrom, og det skjer mye i løpet av denne tiden.
I novellen "Det røde gardin" fungerer fortelleren som en observatør som beskriver og kommenterer alt som skjer, inkludert karakterenes tanker og følelser.
Fortellerens sympati for både mannen og kvinnen i historien viser at han/hun ikke har tatt avstand fra handlingen på noen måte, og dette gjør det lettere for leseren å føle empati for hovedpersonene.
Forfatteren velger å ikke gi karakterene navn, noe som gjør handlingen mer allmenngyldig og gjeldende for flere ekteskap eller forhold, da leserne ikke kan knytte det til spesifikke personer.
Overskriften "Det røde gardin" gir umiddelbart assosiasjoner til en konkret, rød gardin. Men etter hvert som du leser novellen, forstår du at den røde fargen og lukten av gardinen symboliserer blod og død, samtidig som rødt også kan assosieres med feminisme.
Beskrivelsen av den giftige rødfargen og liklukten i starten kan tolkes som et hint om hva som vil skje mot slutten av novellen.
Legg igjen en kommentar