Innholdsfortegnelse
Kilder:
Del B, Langsvarsoppgave Oppgave 2
Språk: Fortrinn eller handicap?
Kilder:
Utdrag
Agnar Mykle var en norsk forfatter, kanskje best kjent for sin samfunnsutfordrende roman, Sangen om den røde rubin, skrevet i 1956. Mykle bruker flere virkemidler for å beskrive sinnsleiet til hovedpersonen, Ask Burlefot.
I den første setningen av utdraget, bruker Mykle anaforer for å beskrive stemningen som rår mellom Ask og en kvinne på en parkbenk: «... trette av å spasere, trette av å røke ...».
I den samme setningen finner vi også en slags sirkelkomposisjon. Setningen både begynner og slutter med at «... natten er i ferd med å dø».
Anaforene og komposisjonen gir leserne en følelse av at det nå virkelig haster for Ask, om han skal nå sitt forføreriske mål.
Ask er tydelig forberedt på nederlag, noe Mykle impliserer ved bruk av metaforer. Han skriver: «Det er som om universet blir en [...] umåtelig klokke av ørtynt krystall».
Videre skriver han at «Det første ord vil få klokken til å splintres ...». Det kan se ut som at Ask har innsett hvor veien vil føre, men at håpet ikke er ute før hennes «... svar uten appell» bekrefter nederlaget.
Mykle bruker også personifikasjoner, som bidrar til at teksten blir enda mer følelsesladd. Han skriver at «Tiden blir tom». Det virker som at Ask sitter i et slags vakuum, mens han venter på svaret fra kvinnen ved hans side.
---
I «Språk er makt» tar Vannebo opp akkurat dette. Han skriver: «[...] det har vore ein kamp om språket mellom sosiale og regionale grupper [...] ulike etniske grupper [...] mellom majoritetar og minoritetar, mellom kjønna, mellom ekspertar og lekfolk, og mellom deg og meg».
Språkdebatten er altså ikke lenger bundet til landsmål eller riksmål. Den er nå spredt ut, og befinner seg i alle kriker og kroker av samfunnet.
Språk gir makt, ifølge Vannebo, fordi «sjølve språkforma blir assosiert med førestillingar om kva som blir sett på som relevant eller irrelevant, som korrekt eller feil».
Blant samfunns – og språkdebattantene er det til en viss grad tydelig hvem som sitter med språkmakten.
Vi kan i alle fall anta, at majoritetene sitter med større språklig makt enn minoritetene, at ekspertene sitter med større språklig makt enn lekfolk, og at menn sitter med større språklig makt enn kvinner.
At menn rangeres høyere enn kvinner i språket bekreftes, i den grad det er mulig, i kronikken til Helene Uri, publisert på kvinnedagen 8. mars 2020.
Legg igjen en kommentar