Innledning
Forfatteren Agnar Mykle, kjent for sine noveller, skrev novellen "Apollon og Jahve" i 1948 som en del av en samling.
Novellen handler om to unge mennesker som er forelsket i hverandre, og er preget av temaer som kjærlighet, lidenskap og begjær gjennom hele handlingen.
Apollon, solguden i gresk mytologi, og Jahve, israelittenes gud, gir en spennende kontrast mellom de to elskendes ulike verdener.
Novellen utforsker også de farlige situasjonene som begjæret kan føre mennesker inn i, og viser hvordan kjærligheten kan tenne en flamme og skape lidenskap i livene våre.
Utdrag
Mannen i novellen virker engstelig og usikker når han forsøker å trekke seg unna under samleiet, men hun holder ham fast. De var ikke gift og visste at samfunnet anså det som en forbrytelse å ha sex utenfor ekteskapet.
Han var bekymret for muligheten for å få barn, men i øyeblikket klarte han å se bort fra det. Han sammenligner seg selv med solguden Apollon og føler seg stolt over å være den eneste som har opplevd en slik forelskelse på stranda.
"Hun kastet håret tilbake og lo mot solen da Han..." - her beskriver fortelleren mannen som om han var Apollon selv. Senere i novellen blir han referert til som Jahve, og det blir antydet at han har gjort noe galt. Jahve representerer den dømmende guden i historien.
Det er tydelig at hans interesse ligger kun i overfladiske trekk ved henne. Han stiller spørsmålet "Har hun en sjel?" og beskrivelsen av henne er kun basert på det ytre.
Kanskje var ikke hans følelser for henne like sterke som hennes følelser for ham, og dette kan forklare hvorfor han valgte å leve istedenfor å hoppe i havet etter henne - som ville vært en selvmords handling.
Bak dette valget ligger det også en forståelse av konsekvensene ved å bli tatt for deres handlinger, og pessimistisk som han kan virke, kjenner han til realitetene i en slik situasjon.
Else, en ung kvinne som virker yngre enn ham, bekymrer seg også for muligheten for å få barn, men er mer fokusert på øyeblikket og bekreftelsen av følelsene deres.
Hun ser ut til å være den som tar initiativet i forholdet deres og får ham med på spontane handlinger.
Dette viser seg ved at hun kler av seg og løper ned til vannet før ham. Selv om hun ikke er til stede gjennom hele novellen, er det henne som danner utgangspunktet for hele historien.
Legg igjen en kommentar