Forgjengelighet Angst

Innledning
I sitatet fra Herta Møller uttrykker hun at følelsen av angst er en essensiell del av menneskelig fantasi. I norskundervisning på videregående nivå blir det ofte lagt stor vekt på å analysere litteratur i en historisk kontekst, og å undersøke hvordan samfunnsforhold kan ha påvirket teksten og omvendt.

Mens dette kan være nyttig fra et idehistorisk perspektiv, kan det hemme forståelsen av litteraturen som en kunstform.

Det kan føre til at man overser tekster som er skrevet for å være god litteratur, og heller fokuserer på litteratur som reflekterer samfunnsendringer.

Som en reaksjon mot denne tilnærmingen, ønsker jeg å unngå å analysere litteratur utelukkende gjennom historiske og språklige epoker i min avhandling, og heller fokusere på universelle temaer i litteraturen, eller det som kalles sentrallyrikk på norsk.

Dette vil tillate en mer dyp og personlig forståelse av litteraturen og dens betydning for menneskelig erfaring.

Innholdsfortegnelse
Innhold.
Forord.
Innledning.
Stilnotater:
Analyser.
Olaf Bull
“Stenen”.
“Metope”.
John Keats.
“When I Have Fears That I May Cease To Be”.
“Lamia”.
Edgar Allan Poe.
“Ligeia”.
“The Raven”.
Sammenfatning.
Angsten.
Tiden og evigheten.
Kjønn.
Å gjemme seg ”bag slør”.
Selvtortursproblemet
Kilder.
Bøker:
Websider:

Utdrag
Olaf Bull var en meget kunnskapsrik mann, som ikke bare var belest innenfor klassisk og moderne litteratur, men også hadde en grundig forståelse for filosofi, historie, politikk, kunst og naturvitenskap.

Til tross for at han er kjent som en "Oslo-dikter", tilbrakte han også mye tid i Frankrike og Italia. Hans poesi antyder hans enorme kunnskap, men avslører også hans dype angst og depresjon.

Dette ble spesielt tydelig i hans dikt etter tapet av hans første store kjærlighet, Inga Hjort. Mange av diktene hans uttrykker en intens lengsel etter det evige og vedvarende.

Olaf Bull var sterkt imot autoriteter og en outsider i samfunnet, men i sin poesi klarte han aldri helt å bryte ut av de tradisjonelle rimmønstrene.

I brevene og notatene hans beskrev han hvordan han "kjemper med språket" og følte seg fanget i de faste mønstrene.

Selv om han skrev noen få dikt på ubunden form, som "Afmagt", var han altfor perfeksjonistisk til å gi ut mange dikt i en friere form.

Kanskje skyldtes denne perfeksjonismen hans syn på livet, eller kanskje tok det for mye energi fra resten av livet hans.

Hadde Olaf Bull levd noen tiår senere, ville han kanskje ha skrevet på en friere form. I stedet ble han, som Fredrik Wandrup beskrev ham, "rimdiktningens siste, gigantiske dinosaur."