Innledning
Mandags morgen og ringeklokken ringer. Mona slår hardt på den, og vil ikke opp. Hun har ingen lyst til å stå opp og bestemmer seg for å tilbringe hele dagen i sengen.
Fuglene utenfor vinduet kvitrer lystig mens Mona gråter og trekker dyna tett rundt seg. Moren kommer inn og minner henne på at hun må stå opp, men Mona nekter.
Hun vil bli liggende her hele dagen. Det var ikke første gang hun følte slik. Hver dag var det sånn nå for tiden.
Utdrag
Lisa og hennes gjeng stirrer på henne med ondskap i blikket. De fniser og ler mens det ringer inn til neste time. Mona går alene inn i klasserommet hvor frøken står og maser på henne om å levere inn oppgaver og gjøre plikter.
Monas tynne kropp henger over pulten mens hun prøver å ignorere frøkens mas. Til slutt orker hun ikke mer, og hun løper ut av skolen og bort fra Lisa og frøken. Hun vil være alene, så hun setter seg på en benk i parken.
Tårene renner nedover kinnene hennes mens hun føler seg ensom og redd. Etter en stund tørker hun tårene og bestemmer seg for å gå tilbake til skolen og møte utfordringene der.
Mona føler en klump i halsen så stor som en fotball, og hun føler tårene presse på. Hun beveger seg framover, ut av parken, over gaten og inn i skolegården.
Det er friminutt, og alle de slemme barna koser seg med å plage andre. Endelig er hun tilbake, og nå kan de bare si stygge ting til henne. La henne ha det vondt.
Plutselig ser hun Lisa nærme seg henne, og angsten bygger seg opp i Mona. Hva vil hun? "Hvorfor gikk du, a?!" roper Lisas skingrende stemme mot henne. Mona svarer ikke, og før hun vet ordet av det, står hele Lisas gjeng rundt henne.
De observerer henne nøye, undersøker henne fra topp til tå. "Du kan ikke bare forlate oss", sier Lisa bestemt. Alle jentene humrer i kor med Lisa.
Til tross for dette svarer ikke Mona. Lisa fortsetter å prate til henne, og dytter henne litt på skulderen. Frykten holder Mona fast i sitt grep.
Legg igjen en kommentar