Innledning
Natten har senket seg over meg og klokken tikker ubønnhørlig mot midnatt. Jeg kan bare forestille meg hvor bekymret foreldrene mine må være nå. Kanskje de allerede har kontaktet politiet for å lete etter meg.
Jeg fryser i den bitende kulden og trekker den røde kåpen tettere rundt kroppen min. Skjelvingene som ryster gjennom meg gjør det vanskelig å gå.
En flaske med øl er krammet i min høyre hånd, men det føles ikke lenger så fristende å ta en slurk når smaken er bitter og uappetittlig.
Utdrag
Jeg reiser meg opp brått, og ølflasken er fortsatt krammet i min høyre hånd. Jeg knuger håndflaten rundt den og tømmer det som er igjen med fast bestemthet. Kvalmen og brekningene kommer tilbake, men jeg bryr meg ikke.
Jeg går med sikre skritt mot den lille fjellknausen som ligger rett foran meg. Flasken er nå en brunt fargelagt skjødehund i min hånd, og glasset føles iskaldt mot huden min. Uten å nøle kaster jeg flasken mot fjellveggen, og et høyt skrik av knust glass river gjennom ørene mine.
Jeg synker ned på kne og betrakter glassbitene som nå er spredt utover snøen. Jeg plukker opp en liten bit, drar opp ermet på jakken min, og presser den skarpe kanten av glasset ned i huden min.
Jeg trekker den nedover langs pulsåren min, og selv om smerten er intens, så kan den ikke måle seg med den indre smerten som jeg bærer på. Små dråper med blod pipler frem fra såret jeg har påført meg selv.
Små bloddråper som triller nedover armen min og smelter sammen med snøen under meg. Kontrasten mellom det røde og hvite skaper en uvanlig vakker synsopplevelse. Men smerten inne i meg er alt annet enn vakker.
Hvordan kunne du gjøre dette mot meg, min kjære? De ømme kyssene vi delte var mine, men nå er de borte. Jeg ser for meg bildet av deg, sittende i sofaen med armen rundt en annen jente og kysser henne.
Det er som om hjertet mitt knuses på nytt og på nytt, og smerten sprer seg nå gjennom hele kroppen min. Jeg griper glasskåret igjen og presser det mot såret på armen min, drar det raskt for å lindre den vonde følelsen i hjertet mitt.
Legg igjen en kommentar