Karsporeplanter og bladet | Oppgave | Biologi

Innledning
I denne presentasjonen skal jeg først prate om hvordan ulike planter formerer seg, og etter det skal jeg gå nærmere inn på karsporeplanter, og hvordan den formerer seg.

Etter dette skal jeg fortelle om bladet og hvordan vann blir transportert i planten og ut i bladene. Til slutt skal jeg si litt om hva atmosfæretrykk og rottrykk er.

Alle planter er mer eller mindre ulike, og de har også ulike måter å formere seg på. Alger formerer seg ved at sporofytten danner sporer mens gametofytten danner kjønnsceller.

Kjønnscellene har sporer og kan svømme og har i tillegg flageller. Kjønnscellene kalles pluss og minus, og ikke hunn og hann.

Utdrag
Karsporeplanter hadde sin storhetstid for cirka 300 millioner år siden. Bregner, sneller og kråkefotplanter er karsporeplanter, og har ingen blomst.

De kalles karsporeplanter fordi de formerer seg med sporer, og leder vann og næringsstoffer gjennom plantene i rørformete celler som kalles for kar.

Sporofytten er den dominerende fasen i generasjonsvekslingen, som vil si heteromorf generasjonsveksling, mens gametofytten er liten, kortlivet og vanligvis frittlevende.

Generasjonsveksling hos karsporeplanter har nokså et likt grunnmønster. Som eksempel kan vi ta for oss hvordan sisselroten formerer seg.

På undersiden av bladene hos sisselroten, som er en bregne, finnes det små, brune flekker. Disse flekkene er samlinger av små stilkete sporehus, og inne i sporehusene dannes det sporer ved meiose.

Disse sporehusene sprekker etterhvert i tørt vær og da blir sporene spredt utover med vinden. Når en karsporeplante spirer og utvikler seg på et sted den trives, blir den til en liten kjønnsplante.

På undersiden danner det seg sædgjemmer og egg-gjemmer som danner sædceller og eggceller ved mitose. Etterhvert modnes sædcellene og eggcellene, men til forskjellige tider, dette for å hindre selvbefruktning.

Ved hjelp av flageller svømmer sædcellene bort til eggcellene på kjønnsplanter i nærheten. Karsporeplanter er avhengig av vann ved formering, nettopp fordi sædcellene skal kunne komme seg til eggcellen.

Vannet som er på oversiden av planten fordamper lettere enn på undersiden og det er derfor kjønnscellene sitter på undersiden av kjønnsplanten.

I bladet foregår det meste av fotosyntesen, og bladet forteller mye om en plantes tilpasninger til voksested og klima.