Innholdsfortegnelse
Teori:
Hensikt:
Utstyr:
Fremgangsmåte:
Resultater:
Diskusjon:
Konklusjon:
Feilkilder:
Kilder:

Utdrag
Teori:
Hovedoppgaven til et blad er at det skal få i gang og drive fotosyntesen. Dette for å skaffe seg næring til videre vekst og utvikling hos planten.

Dette er det som gjenspeiler hovedoppgaven til oppbygningen av bladet.

Bladet består av hudvev, ledningsvev og grunnvev som andre planter. Oppbygningen av bladet kan være ulik avhengig av art og vekstforhold.

På de aller fleste bladene sitter spalteåpningen på undersiden. Disse er viktige for utvekslingen av karbondioksid og oksygen

Hensikt:
I dette forsøket skal vi da studere spalteåpningen i bladet og se på de ulike celletypene bladet består av.

Målet med forsøket er å utforske sammenhengen mellom bladets oppbygning og funksjon.

Utstyr:
- Mikroskop
- Objektglass
- Dekkglass
- Dråpeteller
- Skalpell
- Pinsett
- Blad

Fremgangsmåte:
1) Det ble laget først et preparat av ytterhud med spalteåpninger, deretter ble det gjort et lite snitt i oversiden av bladet.

Det ble knekt et blad i to og de ble trukket forsiktig fra hverandre. Da løsner som regel noe av ytterhuden på undersiden av bladet seg.

Det er som en tynn, gjennomsiktig hinne. Etter på ble det skjært en liten bit av denne hinna og det ble lagt på et dekkglass.

Det ble dryppet en dråpe vann på og det ble «Dette dokumentet er lastet ned fra inspio.no.

Må kun brukes av inspio-medlemmer.» plassert dekkglass på toppen. Preparatet ble plassert under mikroskopet. Det ble starta med at den minste forstørrelsen og deretter økte det.

2) Det ble laget et annet preparat av et tverrsnitt av et blad ved at det ble skjært ett tynt snitt med en skalpell.

Snittet skulle være så tynt som mulig. Det var lurt å lage flere snitt samtidig, for da er sjansen større for å få et fint preparat.

Preparatet ble lagt på objektglasset, og det ble dryppet noen dråper vann over. Preparatet ble plassert under mikroskopet.

Det ble bevegd langsomt nedover i tverrsnittet. Det neste cellelaget består av avlange celler fylt med klorofyll, videre møtes det et cellelag med store hulrom mellom cellene.