Innledning
Imperialisme er en politikk der en stat forsøker å utvide sitt maktområde på bekostning av andre folkeslag.
Begrepet stammer fra koloniseringen av Afrika og Asia på 1800-tallet, men brukes i dag om enhver form for ekspansjon der en stat ønsker å få kontroll over andre områder, enten det er økonomisk, politisk eller militært motivert. I marxistisk teori er imperialismen definert som kapitalismens høyeste stadium.
Utdrag
Under kolonitiden ble råmaterialer fra koloniene fraktet til imperiets hjemland for videreforedling og deretter sendt tilbake til koloniene for å bli solgt som ferdige produkter.
Toll ble pålagt av kolonimakten når produktene ble eksportert og importert, og fortjenesten gikk til utlandet, med minimal investering tilbake i Afrika.
Men det var noen få unntak, som byggingen av jernbaner, veier og skipsflåter for å transportere varer for de hvite, som fortsatte å være til nytte etter at Afrika ble selvstendig.
Kolonimaktenes interesser bestemte utviklingen i Afrika, og de afrikanske landene ble tvunget inn i verdenshandelen og ble avhengige av Vesten på lang sikt.
Konkurransen mellom stormaktene Frankrike og Storbritannia drev kolonialiseringen av Afrika, som til slutt førte til at kontinentet ble delt opp mellom dem.
Grensene ble trukket opp uten hensyn til de faktiske folkegruppene, og mange ble tvunget til å samarbeide med ulike kulturer og religioner.
Kolonimaktene ønsket ro og orden, og det ble innført nye lover basert på deres synspunkter. Resultatet var en kunstig oppdeling av kontinentet og konflikter som fortsatt påvirker dagens Afrika.
Lover kan være viktige i et samfunn, men hva skjer når disse lovene ikke tar hensyn til folket som lever der?
I kolonitiden hadde afrikanerne ikke mulighet til å bestemme over sin egen utvikling. Istedenfor ble de påtvunget en fremmed styreform, som Frankrike gjorde med direkte styring.
Frankrike og Storbritannia hadde ulike strategier for å styre koloniene sine. Frankrike ønsket å gjøre koloniene til en del av det franske riket og tok direkte kontroll over dem, inkludert ledende posisjoner i kolonistatene.
Dette førte til et sterkt samhold mellom folket. Storbritannia valgte derimot en indirekte tilnærming og utpekte noen av de innfødte som ledere for å styre koloniene på deres vegne.
Legg igjen en kommentar