Innledning
Hva er definisjonen på imperialisme, og hva er nytt med den nye imperialismen som kom?
Definisjonen: Imperialisme er en politisk ideologi hvor en stat utvider sin makt og kontrollerer over landområder, ressurser og befolkning i en annen region av kulturelle, militære eller politiske interesser.
Perioden fra 1870-1913 kalles for den nye imperialismen. Forskjellen på den tidligere imperialismen og den nye imperialismen er at den nye koloniseringen hadde et mye høyere tempo enn tidligere.
De europeiske stormaktene tok land i Afrika i mye større tempo enn hva det hadde vært før.
Etter hvert utviklet denne rivaliseringen mellom stormaktene seg til å bli et kappløp om å erobre Afrika og få en bit av kontinentet.
En annen ting som var nytt var dette med at erobrerne hadde hjemmepublikumet i ryggen som støttet dem.
Innholdsfortegnelse
Imperialismen
Årsaker til imperialisme:
- Sosialdarwinisme:
- Nasjonalisme:
- Økonomi:
- Industrialisering:
- Religion:
- Direkte og indirekte styre:
- Følger av kolonikappløpet for Europa:
- Følger av kolonikappløpet for afrikanerne:
Første verdenskrig
- Hva var første verdenskrig?
- Hva var skuddene i Sarajevo, hvem ble drept og hva ble konsekvensene?
- Årsaker til første verdenskrig:
- Alliansesystemer:
- Kolonikappløp og imperialisme:
- Flåtepolitikk og opprustning:
- Innenrikspolitiske og sosiale årsaker:
- Tyskland
- Russland
- Østerrike-Ungarn
- Frankrike og Storbritannia
- Nasjonalisme, propaganda og holdninger til krig:
- Handlingene i krigen:
- Følgene av første verdenskrig:
Utdrag
Sosialdarwinisme dreide seg om den hvite manns overlegenhet. I 1859 publiserte Charles Darwin en teori om artenes opprinnelse.
Her hevdet han at vi organismer utvikler oss over lang tid ved hjelp av naturlig utvalg, survival of the fittest. Herbert Spencer lot seg inspirere av teorien hans, og hevdet at den også gjaldt for mennesket.
Det er det sosialdarwinisme dreide seg om. Han mente at i samfunnet ville noen ha større økonomisk og sosial suksess enn andre, og at det skyldtes at fattige og uutdannede mennesker var mindre tilpasningsdyktige og derfor ville tape konkurransen.
Ved hjelp av å unngå å hjelpe de fattige og å ha velferdsordninger ville det naturlige utvalget gå sin gang. Den hvite mann levde videre, og det svarte mennesket ville etter hvert dø ut.
I sosialdarwinismen var tanken at vellykkede og mektige mennesker skulle bestemme over mennesker som opplevde mindre suksess.
Folkeslag i Afrika og Asia ble sett på som underlegne og tilbakeliggende, og det var derfor rettferdiggjort med imperialismen til de europeiske statene.
Legg igjen en kommentar