Innledning
I dagens samfunn er det en million mennesker som mener at de har en matallergi eller er intolerante. Det vil si en femtedel av befolkningen.
Av disse er det 2-5% som er laktoseintolerante, og når det kommer til cøliaki er 2-3% av Norges befolkning allergiske (Opplysningskontoret for meieriprodukter, 2012). Det er mange som hevder de er allergiske eller intolerante, men som ikke er det.
For å finne ut at man for eksempel har cøliaki, må man ta gastroskopi. Da går man inn i tarmen og henter en bit av en tarmtott, så den kan bli forsket på.
En kan ikke si at en er allergisk eller intolerante, dersom det ikke er dokumentert. Det er det neppe en million mennesker som har gjort. Men hvorfor er antallet som har allergi og har intoleranse så mye større nå en før?
Utdrag
Tynntarmen er veldig lang, og har tarmvegger som er dekket av små tarmtotter. Har man allergien cøliaki, og får i seg masse mel, kan det bli et problem.
Ved inntak av gluten blir slimhinnen i tynntarmen betent, tarmtottene forsvinner, og evnen til å suge opp næringsstoffer svekkes. Det kan også oppstå mangel på vitaminer, jern og kalsium (Norsk cøliakiforening, 2016).
Tarmtottene består av et nettverk av ulike blodårer, som tar opp og frakter næringsstoffene videre rundt i kroppen.
De er derfor veldig viktige for kroppen. Er man cøliakier, og får i seg en form for mel, er ikke det som skjer i tarmtottene det eneste problemet som forekommer.
Det vil også komme en del symptomer på allergien. I følge ”Norsk cøliakiforening” kan symptomene være langvarig diaré, kronisk forstoppelse, følelse av oppblåsthet, jern- og vitaminmangel, tretthet eller benskjørhet.
Derfor er det viktig å kutte ut alle melprodukter i maten. For de som tåler gluten vil epitelcellene, som er dekket rundt tarmtottene, fungere som de skal, og næringsstoffene vil bli brutt ned, etterfulgt av å bli sugd opp i kroppen (Nygaard, 2011).
I melk og meieriprodukter er det laktose. Når en som ikke har laktoseintoleranse spiser produkter som inneholder melk, havner laktose og andre næringsstoffer først i magesekken og deretter i tynntarmen.
Det er i tynntarmen laktosen fordøyes og blir spaltet i to, til glukose og galaktose.
Det er ved hjelp av enzymet laktase, som man finner i slimhinnen i tynntarmveggen, at spaltingen av laktosen skjer (Opplysningskontoret for meieriprodukter, 2012).
Legg igjen en kommentar