Innledning
Urbanisering og byvekst har spredt seg globalt og utviklet seg stadig mer i omfang.

Dette fenomenet kan spores tilbake til den industrielle revolusjonen på 1700-tallet, da fabrikker ble lokalisert i byområdene og arbeidsstyrken dermed begynte å flytte til byene.

Dette var en mer lønnsom løsning enn å fortsette med gårdsbruk på landsbygda, da det var begrenset med jord tilgjengelig for alle arvingene.

Mellom 1890 og 1990 økte befolkningen i tettbygde strøk i Norge fra 32,5% til 76,3%, som ble påvist av en undersøkelse utført av Statistisk Sentralbyrå under "den andre industrielle revolusjonen".

Utdrag
Urbaniseringen har ført til en stadig økende fraflytting fra bygdene, noe som har medført en nedgang i markedet for bedriftene som opererer i disse områdene.

Dette har igjen ført til at mange av disse bedriftene har enten gått konkurs eller flyttet til mer lønnsomme områder.

Denne utviklingen har også hatt en negativ innvirkning på næringsgrunnlaget for de som er igjen i bygdene, og i verste fall har det tvunget mange av dem til å også flytte fra sine hjemsteder.

Et eksempel på denne trenden kan sees i et lite område i Sognefjorden på Vestlandet.

For 20 år siden fantes det over ti små kolonialbutikker spredt rundt på forskjellige øyer i området, men i dag er det kun tre av dem som fortsatt er i drift.