Innledning
Nok en gang, går Norge seirende ut i FNs rangering over beste land å bo i. Kåringen blir blant annet målt ut ifra BNP pr innbygger og utdanningsnivået i befolkningen.

Assisterende generalsekretær i FN, Jens Wandel, sier i et intervju med Norsk Telegrambyrå: «Nordmenn sammenlignet med andre lever et liv med gode valgmuligheter og gode muligheter for arbeid og for å leve et sunt liv»

Norge skårer høyt både i holdningsundersøkelser og faktiske målinger på sosial mobilitet, men dersom vi tar bort sammenligningen til Jens Wandel, kan dette utsagnet da snakke for hele befolkningen? Er det virkelig slik at enhver nordmann har gode valg- og arbeidsmuligheter?

Utdrag
I Norge er alt lagt til rette for at de aller fleste innbyggere skal kunne få seg en utdanning, da den tiårige grunnskolen er en formallikhet, obligatorisk og gratis.

Vi har lånekassen som er en ressurslikhet, som gir lån og stipend til videre utdanning for enhver nordmann. Likevel er det noe å undre seg over når eksempelvis svensk mobilitet ikke har økt de siste 100 årene, til tross for at de har utviklet en omfattende velferdsstat og omfordelingspolitikk.

Dette må skyldes at tidligere forskning har undervurdert verdien av sosial bakgrunn og arv. All statistikk tilsier at sosial bakgrunn påvirker hvilke valg en tar videre i livet.

Det er jo sant, barn er lett påvirkelige, men de er også tålsomme og tilpasningsdyktige. I vår tid er miljøpåvirkningen nærmest fremstilt som om evolusjonen har mislykkes, og foreldre er til skade for sitt eget avkom.

Likevel, vises det at ved utgangen av grunnskolen, skårer barn av foreldre med grunnskole som høyeste utdanning gjennomsnitt hele 12 karakterpoeng mindre enn barn som er oppvokst med høyt utdannede foreldre , men flere og flere studier viser til at IQ og prestasjoner går i arv.

Barn av foreldre med bare grunnskole som høyeste utdanning, skårer lavt på de nasjonale målingene. Bare 16% av dem, velger å ta høy utdanning selv, og under 50% fullfører videregående skole på under fem år.

I motsetning til barn av foreldre med høy utdanning, fullfører 90% videregående skole på under fem år, og 49% velger å ta høyere utdanning . Men er dette egentlig et valg, eller er de født inn i situasjonen med de rette genene?