Innledning
Når man tenker på det å sosialisere er det vanlig se for seg folk som snakker med hverandre. Allikevel så betyr sosialisering så mye mer enn nettopp dette.

I følge definisjoner.no og Fokus sosiologi og sosialantropologi (2007) så defineres sosialisering som en prosess hvor individer lærer normer i samfunnet de lever i.

Hvis vårt fokusområde er sosiale medier så kan det være vanskelig å se for seg en verden uten Facebook, Snapchat eller Instagram.

Disse midlene har hatt personlig påvirkning over mennesker over hele verden uansett alder, eller kjønn.

Utdrag
I følge nhi.no mener Merethe Kvam at det er som sagt mange som tar i bruk sosiale medier i hverdagen.

Sosiale medier som skiller seg ut og har en enorm påvirkningsevne kan være Facebook slik som det blir diskutert om i dokumentaren som tidligere nevnt og Snapchat (nrk.no/snapchatforanauttilungdom).

Mer enn halvparten av unge logger seg på sosiale medier minst en gang om dagen, mye kan skje. Det er et sted hvor det er både mulig med underholdning og et medium for kommunikasjon.

Dette kan dermed være positivt hvis man ønsker å kontakte et familiemedlem som bor langt unna, eller vennen som bor i samme nabolag.

Samtidig kan dette skape at personen er nærmere de som er langt unna, og ubevisst trekker seg vekk fra de man er fysisk nærmest til.

Dette har jeg selv merket når jeg velger å chatte med venner enn å tilbringe mer tid på å snakke med mamma.

Når det kommer til verbal kommunikasjon kan også vårt ordforråd og språk utvikle seg mye kjappere enn det det hadde gjort ellers.

Det har vært flere studier som beviser at engelsken har blitt et sentralt språk som brukes i de fleste populære sosiale medier, og som deretter har påvirket vårt hverdagsliv.

Dette gjør vi som elever her på Nesodden vgs. Vi merker alle sammen at vi legger til engelske ord midt i en setning, det er helt naturlig.

På grunn av sosiale medier så har f.eks. vi i Norge funnet en mer interessant måte å kommunisere på, lager en liten twist på språket vårt.