Innledning
Filmen «Fucking Åmål» er et kjent svensk drama fra 1998. Dramaet er regissert av Lukas Moodysson, og handler om ungdommenes liv i småbyen Åmål.

Handlingen i den svært godt gjennomførte filmen, griper særlig fatt i det å være homoseksuell. Filmen viser hvor vondt kjærlighet kan gjøre, men også hvor mye lykke og håp kjærlighet faktisk kan gi.

Utdrag
Det jeg mener er viktig i en film, er at temaet og budskapet er relevant og seriøst. Jeg synes at handlingen bør bygge opp en historie mange kan finne seg i.

Det er også viktig at skuespillerne lever seg inn i rollen og at de oppfyller kravene til karakterene som fremstilles.

En film burde i høyest mulig grad ende lykkelig. Uten lykkelig slutt mister man håp og man blir på en måte skuffet over selve filmen.

Filmen «Fucking Åmål» viser en usminka historie til to lesbiske jenter. Det som er svært bra er at alt som skjer er svært relevant, og absolutt en situasjon mange kan finne seg i.

Filmen minner mye om en dokumentar, og dette er noe som med det samme gir seerne troverdighet. Det å gi seerne troverdighet er svært viktig med tanke på hvordan man oppfatter selve filmen.

Filmen «Fucking Åmål» har en lykkelig slutt med tanke på at Elin og Agnes erklærer sin kjærlighet til hverandre.

Det jeg synes er svært positivt med filmen er at den for frem at det å være homoseksuell er vanlig og noe man ikke skal være flau over.

Jentene «kommer ut av skapet», og det at det slutter lykkelig gir mange selvtillit. Personer som befinner seg i samme situasjon som Elin og Agnes, vil nok få en god følelse og ikke føle at hele verden er i mot dem.

Det jeg synes er negativt med filmen er at skuespillerne ser mye yngre ut, enn det de blir beskrevet og fremstilt som.

Filmen prøver å få frem ungdom i alderen 14 til 16 år. Agnes blant annet ser ut som en 11 åring, og dette er noe som gjør at man ikke kan ta filmen, handlingen eller temaet seriøst.