Forsøk om halveringstid | naturfag

Innhold
Hensikt:
Utstyr:
Framgangsmåte:
Resultat:
Teori
Konklusjon:

Utdrag
Et radioaktivt stoff inneholder ustabile atomkjerner som før eller siden vil bli spaltet. Vi vet ikke nøyaktig når hvert atom vil bli spaltet, men vi vet at det en eller annen gang vil skje.

Halveringstid kan brukes med f.eks radioaktivt avfall – hvor lang tid vil det ta før vi blir kvitt alt dette radioaktive stoffet?

Når det har gått to halveringstider er vi nede på ¼, når vi hat hatt tre halveringstider har vi 1/8. Dvs at vi derfor aldri blir helt ferdig – men forskere har sagt seg enige i at når det har gått 10 halveringstider, da er vi ferdige – da er det så lite igjen at vi ikke bryr oss om det det.

Hvorfor er nå halveringstid viktig? Ved å bruke halveringstid kan man datere hvor gammelt ting er! Den biologiske halveringstiden er lang dersom det bruker lang tid på å gå ut av kroppen vår, imens den er kort dersom det går fort ut av kroppen. Derfor er den er stor forskjell på kjemisk og biologisk halveringstid.

Den fysiske halveringstiden, altså den typen halveringstid vi lærte om i forsøket med terningene, brukes for å finne ut hvor lang tid det tar før vi er kvitt noe.

Et godt eksempel på bruk av halveringstid er: så lenge vi lever vil kroppen ta opp C14 (?), men når vi dør slutter kroppen å ta opp dette, og etter hvert vil de bli omdannet. Dette gjør at kan regne ut hvor gammelt noe er!

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter