Innledning
Det var en varm og solrik junikveld, som vekket minner om duftende blomster og lange pikniker i parken. Men denne kvelden var alt annerledes.

Sølvi og jeg satt i stuen, hver med vårt uoppladede salonggevær rettet mot utgangsdøren, og en stor motorsag var beredt under sofaen.

Jeg prøvde å se streng ut og furte med øyenbrynene, akkurat som jeg forestilte meg at Jack the Ripper eller Elizabeth Báthory ville ha gjort i øyeblikket før de begikk et drap.

Utdrag
Uansett hva jeg tenkte den dagen, så dukket det opp et grotesk bilde i hodet mitt som brente seg fast. Sølvi virket å forstå dette, da hun ringte senere samme ettermiddag og inviterte meg med til Liertoppen.

Jeg var skeptisk og spurte om det var trygt å gå ut etter å ha mottatt trusler på telefon, men Sølvi lo av min bekymring og sa at de ikke ville la en anonym galning styre livene deres.

Disse ordene fikk meg til å roe meg ned, og jeg innså at mine nerver var langt mer flisete enn de burde være.

Selv Gunnar Sønstebys nerver, som turte å sprenge hus og aksjonere mot Gestapo under krigen, var sterkere enn mine. Jeg bestemte meg derfor for å tørre å gå ut denne vakre maidagen, selv om nervene mine knapt klarte å holde ut.

Ti minutter senere kom Wenches bil og jeg presset meg inn i forsetet, omringet av diverse sminkepunger og farrisflasker. Sølvi informerte oss lattermildt fra baksetet om at de hadde med en kjøkkenkniv, og alle lo.

De nervepirrende timene etter den første trusseltelefonen ble vasket bort av beroligende bilradio og børsnoteringer. Vi ankom Liertoppen og Wenche utbrøt begeistret at Askil var der.

Jeg så på den tynnhårede mannen som kom mot oss, og han virket nervøs og engstelig som om han hadde vært gjennom en torturkammer.

Vi la frem maten under noen skyggefulle villepletrær, og selv om maiskaker og yamsrøtter var på menyen, ble vi stille enige om å gjemme vinflasken nederst i frysebagen ved hjelp av våre telepatiske evner.

Askil og Wenche stirret på hverandre dypt inn i øynene og smilte dumt, mens Sølvi og jeg flirte til hverandre.

Jeg grøsset ved tanken på kjøreturen hjem med et par glass vin i kroppen, som allerede hadde resultert i en nesten-ulykke ved rundkjøringen under juletrefesten i vinter.