Farlig normal

Innledning
Endre Haugen var en mann i slutten av 30-årene som spaserte ensomt nedover den stille gaten. Hans skritt var tunge og slurvete, og han bar seg selv som om han var såret og nedkjempet.

Håret hans var middels langt og i en sandbrun farge som hang over de matte grå øynene. Til tross for kroppens ustøhet, var det noe nesten elegant i måten han beveget seg på, selv om det ikke kunne kalles grasiøst.

Mens han subbet seg bortover bakken, var hans tunge skritt en indikator på hans indre tristhet. Han følte seg så utrolig nedfor.

Plutselig følte han at noen andre også syntes synd på ham, da himmelen åpnet seg og det begynte å regne.

Men tanken på at noen kunne bry seg om ham ble overskygget av følelsen av at den grå dressen hans nå ble tung og mørk.

Utdrag
Da hjernen hans oppfattet endringen, begynte minnene å flomme tilbake. Alt han hadde opplevd i livet var gjemt et sted inne i ham, og han hadde nøkkelen til å åpne døren til disse minnene, både de gode og de vonde. Én spesiell hendelse var sterkere enn de andre - det første virkelig smertefulle minnet.

Han begynte å minnes en episode der han hadde gredd håret sitt med en kam, til tross for svetteperlene som trillet nedover ansiktet hans.

Det lange håret var en vanlig stil på den tiden, så det var ingenting unormalt med det. Men klærne hans var altfor varme og det fikk knærne hans til å skjelve.

Han følte seg ubekvem i dress, men det var enda verre å ikke ha på seg en. Da ville han ha skilt seg ut og stukket seg ut fra mengden. Bare tanken på å skille seg ut fikk ham til å riste av ubehag.

I lommen hans hadde han en liten rød blomst og et hvitt lommetørkle. Hånden hans skalv som tusen aspblader i vinden, men han klarte ikke å stoppe skjelvingen.

Han rørte forsiktig ved den tunge døren og prøvde tre ganger før den endelig åpnet seg. Lyden av ivrige fottrinn som nærmet seg gjorde ingenting for å stanse skjelvingen hans.

Pulsen hans ville vært ekstremt høy om noen målte den. Hjertet dunket som om det hang i en tynn tråd, klar til å hoppe ut av brystet gjennom den altfor varme dressen. Da døren åpnet seg, ble han svimmel og nesten besvimte. Hjertet kunne falle ut når som helst.