Innledning
Våre kroppens celler jobber konstant for å muliggjøre bevegelse, arbeid, vekst og opprettholdelse av kroppstemperaturen.
Med andre ord, karbohydrater utgjør nøkkelen til vår energiforsyning. Disse karbohydratene kan deles inn i tre hovedtyper: sukker, stivelse og cellulose.
Det er viktig å forstå at karbohydrater ikke dukker opp fra intet. Fotosyntesen er den magiske prosessen som "skaper" karbohydrater.
Alle levende organismer, enten de er planter, mennesker eller dyr, består av celler som har den viktige oppgaven å konvertere karbohydrater til nyttbar energi.
Dette kalles cellerespirasjon. Du har kanskje lagt merke til at når du spiser sjokolade når du er sulten, får du raskt en energiboost, men den ebber ut like fort.
Hvis du derimot inntar fullkornbrød, gir det deg jevn energi over lengre tid. Spørsmålet om hva som er "best" mellom mettet og umettet fett kommer opp ofte. Du kan også identifisere dette visuelt.
Utdrag
Samspillet mellom fotosyntese, fordøyelsessystemet og våre egne celler er bemerkelsesverdig. Når vi nyter en brødskive med sjokoladepålegg, blir druesukkeret i sjokoladepålegget raskt absorbert i tynntarmen og transportert til cellene våre, hvor det brennes for å gi oss energi.
Det tar imidlertid litt lengre tid før vi kan utnytte energien fra stivelsen i brødskiven. Som nevnt tidligere i teksten, endrer stivelsesmolekylene seg tilbake til druesukker når de når magen.
Vanlig sukker omdannes raskere enn stivelse, men begge krever hjelp av enzymer. Mat som inneholder karbohydrater som raskt absorberes i blodet, kalles "raske karbohydrater," mens de som tar lengre tid å fordøye, kalles "langsomme karbohydrater."
Dyr besitter en særegen evne som mennesker ikke har - de har enzymet som kreves for å bryte ned cellulose til druesukker. Dette gjør det mulig for dyr å konsumere planter og skaffe seg energi fra dem.
Mennesker lagrer sin energi i musklene og leveren, hovedsakelig i form av glykogen i motsetning til stivelse.
Når maten vi spiser inneholder mer energi enn det kroppen trenger, blir overskuddet lagret som glykogen i leveren og musklene.
Kroppen har imidlertid begrenset kapasitet for glykogenlagring, nok til omtrent 90 minutters intens fysisk aktivitet. Idrettsutøvere som deltar i maratonløp har vanligvis et betydelig større glykogenlager.
Størrelsen på glykogenlagret ditt kan øke gjennom trening og inntak av karbohydrater etter intens trening.
Overflødig energi som ikke blir brukt, lagres som fett. Mens fett er nødvendig for kroppen, kan overskudd av fett være helsefarlig.
Legg igjen en kommentar