Innledning
”Snehvit og de syv dverger” er skrevet av Odd Børretzen i 1997. Denne humoristiske teksten tilhører samlingen Noen ganger er det all right.
Børretzen skriver ironiske og humoristiske kåserier, som ofte fungerer som kommentarer til samfunnet.
Motivet i ”Snehvit og de syv dverger” er mer eller mindre det samme som i originaleventyret.
Kort sagt handler det om en vakker prinsesse som holdes innesperret på loftet av hennes onde stemor, og opplever å bli sendt ut i skogen for å drepes, men unnslipper.
Børretzen vrir på originaleventyret og setter det i et mer realistisk perspektiv.
Med andre ord har han brukt en god dose ironi blandet med tradisjonelle eventyrtrekk i ”Snehvit og de syv dverger”.
Teksten bryter med forventningene vi har til slike episke tekster, men har likevel flere fellestrekk.
Utdrag
Når kongen, dronningen og de tre døtrene sitter ved middagsbordet så kan kongen plutselig komme på at han har en datter fra et tidligere ekteskap.
”Hva var det hun het? Hvitveis? Blåhvit? Snø? Hvor er det blitt av henne?” spør han før dronningen raskt skifter samtaleemne.
Her blir tankegangen til eventyrfigurene gjort mer realistisk, ettersom kongen faktisk kommer på at han har en datter, noe som ikke skjer i eventyret.
Fordi hvordan kan en mann gå hele livet uten å tenke på en datter han en gang hadde? Det er urealistisk, og Børretzen har utnyttet denne betraktningen.
Selvfølgelig er ikke dette noe man nødvendigvis tenker over når man leser et eventyr. Forventningene våre til slike tekster er som regel at det ikke ville vært mulig i realiteten, men forfatteren han prøvd å gjøre nettopp det.
Børretzen nytter seg av mange overdrivelser. Blant annet når dronningen sender ut sine ”to tamme gorillaer” for å ta prinsessen ut i skogen og slå henne i hjel.
Den onde parten i eventyret slår til, men med en humoristisk vri. Etter ordne, gjør de som hun har sagt. Når de har nådd skogen snakker gorillaene.
”Vi beklager å måtte si det, men nå skal vi slå deg i hjel”. Dette er helt klart noe som ikke ville skjedd i et tradisjonelt eventyr.
Dyr kan gjerne snakke, men to tamme gorillaer som fungerer som vaktene til den onde dronningen, og på samme tid kan snakke, er enkelt og greit en overdrivelse av eventyrtrekkene.
Legg igjen en kommentar