Innholdsfortegnelse
Oppgave
David Hume
Hume og Kants motsetninger
Kilder
Utdrag
Spørsmålet om hva erkjennelse egentlig er, har vært en kilde til debatt i filosofien i lang tid. I denne oppgaven skal vi undersøke to viktige figurer innenfor dette feltet, nemlig den skotske filosofen David Hume og den tyske filosofen Immanuel Kant.
David Hume
David Hume var en betydningsfull skotsk filosof og historiker født i 1711 og døde i 1776. Han regnes som en av de mest innflytelsesrike skikkelsene innenfor vestlig filosofi, og han er kjent for å ha forfattet en rekke sentrale verk, inkludert "Treatise of Human Nature".
Humes teori om erkjennelse bygger på empirisme, som hevder at all kunnskap kommer gjennom sansene. Han mente at mennesket tilegner seg bevissthet og ideer gjennom erfaringene de gjør med sansene, og at "erfaringene setter sine spor".
Derfor var han av den oppfatning at menneskets sinn ved fødselen var en "tabula rasa", altså en tom tavle, og avviste teorien om medfødte tanker og ideer som blant annet Platon hadde.
Humes erkjennelsesteori begrenset seg til to typer bevissthet: inntrykk og forestillinger eller ideer. Forskjellen mellom de to er deres styrke og livaktighet.
For å oppnå kunnskap ved hjelp av menneskets erkjennelsesevne, måtte det basere seg på disse to typer bevissthet.
1. Inntrykk – Humes beskriver inntrykk som kan deles inn i to kategorier: ytre og indre inntrykk.
Ytre inntrykk er direkte sanseopplevelser, som for eksempel synet av en komfyr, varmen fra en kokeplate (følesansen) eller lyden av vann som koker (hørselen).
Indre inntrykk er psykologiske opplevelser som kjærlighet eller hat for noe eller noen. Disse typer inntrykk, enten de er ytre eller indre, blir lagret i bevisstheten og kan senere hentes frem som forestillinger eller ideer.
2. Forestillinger eller ideer – Ifølge Humes kan forestillinger/ideer betraktes som uklare gjengivelser av tidligere sanseinntrykk. Han forklarer det som en type avblekede kopier av disse inntrykkene.
Humes teori hevder at inntrykkene er klare og livaktige, mens forestillinger/ideer er mer uklare og dempet. La oss se på eksemplet med den varme kokeplaten igjen.
Når vi legger hånden på den, vil vi øyeblikkelig kjenne en intens smerte, og dermed er inntrykket klart og direkte.
Men etter noen uker når vi ser tilbake på hendelsen, vil forestillingen vi har om det hele være mer uklar og dempet. I korte trekk betyr dette at ifølge Humes teori har forestillingene sitt opphav i ett eller flere av sanseinntrykkene.
Legg igjen en kommentar