Døden På Norske Veier | Analyse

Innledning
Døden På Norske Veier er en kommentar skrevet av Knut Olav Åmås, publisert i Aftenposten 16. august 2008. I denne teksten tar han for seg temaet trafikksikkerhet, hvilket han definerer som «sommerens heftigste diskusjon». Åmås, som har hovedfag i filosofi og i tillegg har en doktorgrad i medievitenskap, er en kjent norsk forfatter, filosof og redaktør. Kommentaren fokuserer på dødsfall på norske veier, og gir oss en innsikt i statistikker og observasjoner av trafikkulykker.

Åmås legger gjennomgående vekt på egne synspunkter i saken, og underbygger disse med konkrete eksempler. I denne retoriske analysen skal jeg ta for meg hovedsynet i teksten, og presentere retoriske grep.

Utdrag
At hovedtemaet i kommentaren Døden På Norske Veier er trafikksikkerhet, introduseres for tekstens målgruppe - avisens voksne lesere, allerede i tittelen. Temaet understrekes ytterligere ved bruk av en enkel illustrasjon av et kart over Norge.

Kartet er fylt med 164 sorte kors, som er plassert der mennesker omkom i trafikken i første halvdel av 2008. I teksten skriver Åmås, som nevnt innledningsvis, at trafikksikkerhet var den viktigste diskusjonen sommeren 2008.

Han åpner kommentaren med å oppsummere diskusjonen i et enkelt spørsmål: «Er det egentlig dårlige veier eller dårlige bilførere som tar livet av folk i trafikken?» . Dette enkle spørsmålet oppsummerer ikke bare diskusjonen som har foregått denne sommeren, men det indikerer også problemstillingen for Åmås’ tekst.

I tillegg tydeliggjør det temaet for kommentaren. Gjennom teksten debatterer forfatteren rundt temaet, med fokus på hvorvidt det er korrekt at ulykkene er grunnet dårlig veistandard.

I ingressen presenterer Åmås en påstand som indikerer hans synspunkt, og dermed også tekstens hovedsyn på temaet. «Fart. Forbikjøringer. Førerfeil. De tre faktorene skaper en livsfarlig ukultur i trafikken i Norge. Og enorme investeringer i bedre veier vil ikke fjerne den.»

Denne påstanden kan oppfattes enten som ren provokasjon av leserne, eller som Åmås’ faktiske mening i saken. Utover i teksten kommer det tydelig fram at Åmås er uenig i at det er veiene som er for dårlige. Et eksempel der dette kommer tydelig fram, er: «Syv av ti: Førerfeil.

Tallene taler imidlertid sterkt mot dem som hevder at bedre veier er selve nøkkelen til å redusere den massedød som utspiller seg i norsk trafikk hvert år.» .

I tillegg ytrer han også sin mening innledningsvis: «Norske trafikanter er altfor dårlige til å tilpasse farten etter forholdene, har samferdselsminister Liv Signe Navarsete sagt, og høstet mye kritikk. (…) Jeg har i utgangspunktet størst sans for Navarsetes synspunkt.» I de påfølgende avsnittene argumenterer Åmås for at det i realiteten er føreren, ikke veiene som er skyldig trafikkulykkene.

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter