• Naturfag
  • Utdanning: Vg3
  • Karakter: 6
  • Ord: 2711

Innholdsfortegnelse
Isolering av DNA hvitløk
DNA
Kromosomer
Kopiering av DNA-molekylet (replikasjon)
- Celledeling
- 1. Mellomfasen
- 2. Pro- fasen
- 3. Meta- fasen
- 4. Ana-fasen
- 5. Telo-fasen
- Reduksjonsdeling (meiose)
- Pro-fase:
- 3. Meta-fase 1
- 4. Ana-fase 1
- 5. Telo-fase 1
- 6. Pro-fase 2
- 7. Meta-fase 2
- 8. Ana-fase 2
- 9. Telo-fase 2
Gener
- Mutasjoner
- Hvorfor utvinner vi DNA?
Rapport
Fremgangsmåte

Utdrag
Isolering av DNA hvitløk
Formålet med forsøket var å få erfaring med isolering av DNA fra kjernen i hvitløksceller.

Gjennom forsøket ble vi også introdusert for en del generell kunnskap om DNA, samt fikk en mer praktisk og visuell tilnærming til studiet av DNA.

DNA
DNA står for deoksyribonukleinsyre, og dette molekylet finnes vanligvis i cellekjernen til flercellede organismer, men det finnes også en mindre mengde i mitokondrier og kloroplaster i planter.

DNA-molekylet består av lange kjeder av nukleotider, som er sukkerfosfatgrupper bundet til nitrogenbaser.

Det er fire ulike nitrogenbaser i DNA: adenin (A), guanin (G), cytosin (C) og tymin (T). Disse nitrogenbasene kan danne par, og det er hydrogenbindinger mellom disse parene. Parrene er A-T og C-G, og dette gir DNA-molekylet en dobbel helix-struktur.

Kromosomer
DNA-molekyler som er pakket rundt små proteinkuler kalles kromosomer. Hos mennesker har vi 46 kromosomer i hver vanlige celle, hvorav 23 kommer fra mor og 23 fra far.

Når cellene utfører sine normale funksjoner og ikke deler seg, ligger arvematerialet som en stor klump av tråder i cellekjernen, kjent som kromatin. Når cellene deler seg, pakkes kromatinet rundt proteiner og danner kromosomer.

Oppbygningen av DNA-molekylet kan beskrives som en dobbeltheliks bestående av to kjeder av deoksyribose (lyseblått) og fosfat (blålilla), bundet sammen av hydrogenbindinger mellom nitrogenbasene adenin (A), tymin (T), guanin (G) og cytosin (C).

Disse nitrogenbasene utgjør de ulike kodene som er ansvarlige for å skape variasjon og forskjell i genene våre.

Denne strukturen gir DNA-molekylet styrke og stabilitet, samtidig som det er fleksibelt nok til å kunne duplisere seg selv under celledeling og overføre arvemateriale fra generasjon til generasjon.