Innholdsfortegnelse
Oppgave A)
Oppgave B)
Kilder:

Utdrag
Det blir ofte sagt at det internasjonale samfunnet er lovløst, men er det virkelig det? Maktbruken mellom stater og nasjoner blir ofte brukt for å fremme sine egeninteresser.

Ulike aktører kan også påvirke en konflikt selv om statene er de dominerende i disse. Noen eksempler på dette kan være krigen i Ukraina eller konflikten i Vest-Sahara.

Det er ikke alltid de forskjellige partene blir enige om én avtale eller kompromiss, noe som fører til en eskalering av situasjonen.

Når man snakker om makt så betyr det at én stat klarer å få en annen stat til å gjøre noe den ellers ikke ville ha gjort.

Muligheten til å påtvinge andre mot sin vilje er et uttrykk for makt i det internasjonale samfunnet. De tre ulike typer makt som blir brukt er militær makt, økonomisk makt og idé makt.

Den militære maktressursen går ut på en væpnet konflikt hvor soldater, våpen og militært utstyr er sentralt.

Militær makt er et effektivt virkemiddel for å vise fram hvem som er sterkest og ramme fienden mest mulig hardt.

Baksiden med krigføring er at det fører til mange tap av soldater og ressurser. Langsiktig er konflikter kostbart og krevende. Det finnes andre måter uten vold for å påvirke andre staters atferd.

Økonomiske maktressurser er også et virkemiddel for å påtvinge stater til å endre beslutninger.

Det å forby markedet til stater i forskjellige segmenter truer økonomien til ett land fordi ingen av deres varer blir solgt og mange arbeidsplasser blir satt på vent.

Denne makten har EU fordi de har så stor kontroll på markedet i Europa. En annen måte er å gi bistand og belønne en stat for deres støtte i ulike saker for giver landet.

Men med denne måten kan man true mottakerlandet med å oppheve bistanden. Dette setter staten i press og må kanskje gi slipp på misnøyen.

Giver landet har makt overfor mottaker landet. Man kan også blokkere og boikotte nødvendighetsgoder som et land importerer mye av. Da skaper det problemer for driften i samfunnet.

Den siste alternativen nevnt over er idé makt, denne kalles ofte «myk» makt. Den baserer på politiske, religiøse eller andre ideer.

Et eksempel er statsledere som har sterkt forhold til folket og er legitim. Deres hovedansvar er deres oppfatning av rett og galt.

En president eller statsminister skal kunne begrunne deres handlinger ut ifra verdiene til partiet og ideologien deres.