Innledning
Under andre verdenskrig hadde Nazi-Tyskland utvidet sitt territorium og innflytelse over Europa med en voldsom kraft og hastighet, og var nå en mektig stormakt både økonomisk og politisk.
Men dette vekket bekymring blant Storbritannia og USA, som ønsket å stanse tyskernes fremmarsj.
Derfor ble D-dagen en historisk begivenhet, da en stor militærstyrke samlet seg for å utføre en unik og avgjørende invasjon i den smale kanalen mellom England og Frankrike.
Utdrag
De dagene før D-dagen var preget av stor spenning blant de allierte styrkene.
Generalene Eisenhower og Montgomery ledet et møte med de øverste offiserene hvor de la frem de endelige planene for operasjonen.
Amerikanske styrker skulle angripe de to vestlige strendene i Normandie, Utah og Omaha, mens britiske og kanadiske styrker skulle angripe de tre østlige strendene, Gold, Sword og Juno.
For å støtte operasjonen ble det sendt ut 12 000 fly og fallskjermjegere skulle lande natten før for å ødelegge kommunikasjonslinjer.
Bekymringen var stor blant de allierte soldatene for at tyskerne skulle få tak i hemmelig informasjon om angrepet.
Som følge av dette ble all post fra de amerikanske soldatene blokkert noen uker før D-dagen, og alle telefonlinjer ble avstengt.
Soldatene ble også overført til havnene der de skulle gå om bord i skipene, og fikk ikke lov til å forlate havnen etter ankomst.
Da datoen for D-dagen ble fastsatt, ble frykten for dårlig vær og lavt skydekke over kanalen realitet. Et nytt møte ble holdt den 5. juni, og det ble bestemt at D-dagen skulle bli den 6. juni 1944.
Operasjonen startet ved midnatt den 6. juni, da fallskjermsoldater ble sluppet ut i nattemørket for å besette broer og beskytte flankene til hovedstyrken.
To tusen allierte fly startet et to timers bombeangrep mot tyske installasjoner og brakker nær landgangsområdet, og hundrevis av tonn med eksplosiver ble sluppet.
Tyskerne merket også aktivitet i kanalen på grunn av radar.
Kl. 05.00 dukket de første krigsskipene opp utenfor den franske kysten, og kanonene begynte å skyte mot forsvarsverkene langs kysten.
Den franske motstandsbevegelsen, som hadde kontakt med Storbritannia, utførte sabotasje ved å kutte telefon- og telegraflinjer.
Kl. 06.00 var kanalen helt full av skip, og tyskerne ble overrasket over størrelsen på angrepet. En armada med 6000 fartøyer ventet på å gå i land.
Etter en halv time gikk de første amerikanske troppene i land på Ohama og Utah, men på Ohama opplevde de nesten en katastrofe da tyske bunkere ikke var truffet av alliert bombing og maskingeværstillingene kunne skyte mot stranda.
Legg igjen en kommentar