D-Dagen

Innledning
D-dagen er betegnelsen på den første dagen av en større militær operasjon, og blir spesielt brukt om invasjonsdagen i Frankrike under andre verdenskrig.

Denne invasjonsdagen, som fant sted den 6. juni 1944, ble holdt hemmelig og fikk kodenavnet D-dagen. Selv om D-en i D-dagen egentlig står for day, som betyr dag på engelsk, har uttrykket blitt en fast betegnelse på begynnelsesdagen for en militær operasjon.

Innholdsfortegnelse
1. Innledning
2. Bakgrunn
3. Forberedelser
4. Invasjonen
5. Styrkene
5.1. Soldatene
Tyskere
Briter
Amerikanere
6. Strendene
6.1. Omaha Beach
6.2. Utah Beach
6.3. Sword Beach
6.4. Juno Beach
6.5. Gold Beach
7. Materiell
7.1. Landgangsfartøy
7.2. Fly
Supermarine Spitfire
Spesifikasjoner for et Spitfire Mk IA:
Douglas c-47 skytrain
Spesifikasjoner for et douglas c-47 skytrain:
Consolidated B-24 Liberator
Spesifikasjoner:
De Havilland Mosquito
Spesifikasjoner:
Republic P-47 Thunderbolt
8. Norske bidrag
9. Konsekvenser
10. Avslutning
11. Kilder

Utdrag
Omaha Beach
Omaha Beach er trolig det mest kjente angrepsområdet under D-Dagen. Med en lengde på over ni kilometer strakte stranden seg fra Port-en-Bessin i vest til elven Vire.

Amerikanske styrker under ledelse av general Omar Bradley var ansvarlige for å angripe Omaha Beach. De skulle sette inn rundt 34 000 soldater og amfibietankere i kampen.

Tyskerne hadde forventet angrepet på Omaha Beach og hadde derfor forberedt seg på å forsvare det mer enn andre områder som ble angrepet på D-Dagen.

Soldatene møtte stor motstand da de gikk i land. Hele stranden var minelagt, og tyske bunkere med maskingevær holdt amerikanerne i sjakk.

Det var også 30 meter høye klipper som gjorde det enda vanskeligere å fortsette angrepet. De første soldatene som gikk i angrep, ble nesten alle drept av tyskerne.

Feltmarskalk Erwin Rommel var ansvarlig for tyskernes forsvar på Omaha Beach, som besto av et nettverk av skyttergraver og løpegraver mellom bunkere med maskingevær.

Stranden var delt inn i flere kodenavn, som igjen var delt i fargekoder. Selv om noen styrker klarte å overvinne tyskernes forsvar og angripe dem bakfra, var motstanden på Omaha Beach så sterk at amerikanerne mistet nesten 80% av soldatene i den første angrepsbølgen.

Utah Beach
Utah Beach var en av de fem invasjonsstrendene i Normandie som ble angrepet under D-Dagen.

Denne stranden lå helt øst i området og var en mindre utfordring for amerikanske styrker enn den beryktede Omaha Beach. Til tross for å ha færre soldater til rådighet, hadde amerikanerne en fordel ved at stranden var kortere - kun rundt 5 kilometer lang.

Tyskernes forsvarsverk på Utah Beach var ikke like sterke som på Omaha, da de bestod av mindre baser med færre soldater utstyrt med maskingevær.

Men de hadde likevel store kanoner og antiluftskyts som skulle forsvare seg mot allierte fly og tanks som prøvde å ta seg inn i landet.

Amerikanerne satte inn 32 amfibietanker i den første angrepsbølgen for å hjelpe til med å ta kontroll over stranden og fortsette fremover mot Paris og Berlin.

Hovedmålet med landgangen på Utah var å sikre kontroll over veiene langs kysten, slik at amerikanske styrker kunne bevege seg raskt og effektivt gjennom området.