Dagen jeg ble halal

Innledning
Sommeren 1995 raste en debatt om omskjæring, og siden har det vært forbudt å utføre dette. Likevel har ingen blitt straffet for det.

Guled behersker Aptum svært godt, når hun trekker fram eksempler fra andre land. I land hvor dette blir utført, finnes det visse kulturer hvor tradisjoner blir satt over loven.

Debatten fikk Milke Mire Guled, til å skrive debattinnlegget «Dagen jeg ble «halal».». Talen, som ble holdt i UiB 15.11.2019, forsøker å sette lys på problemet med «kulturer», og hvordan omskjæring er et stort problem for unge jenter.

Samtidig skal jeg analysere «Du kan redde søsteren min», skrevet av Aleksandra Olsen. Begge tekstene handler om hvordan vi mennesker kan ta betydningsfulle valg, som kan redde mange liv.

Utdrag
Forfatteren skaper appellformen patos, ved å fortelle om egne erfaringer, og om traumatiske opplevelser henne selv har opplevd. Bruken av fellesskapsargument, viser at forfatter og «leser» er i samme båt.

Et eksempel er: «Men vi er mange som mener at jenter ikke skal oppleve dette. Vi er mange som mener at når en tradisjon er skadelig, bør den endres».

Dette gjør at vi, leserne, kan sette oss inn i saken på en enklere måte. Guled treffer hjertene våre med en frase når hun snakker om hvordan «jentene lever i stor frykt og redsel»., og avslutter samme avsnitt med en brutal kontrast om at disse små jentene «lever med frykt resten av sitt liv».

Dette gjør at leseren henvender seg til følelsene til tilhøreren her og nå. Samtidig stiller forfatteren et retorisk spørsmål til leserne i slutten av neste avsnitt.

«Men hvordan? Hvordan kan vi stoppe omskjæring av jenter?». Slik får Guled fram budskapet i teksten, ved å spille på strengene i våre hjerter.

Logosargumentasjonen er med på å styrke hovedbudskapet til Guled. Mot slutten av teksten nevner Guled følgende: «For å stoppe omskjæring er derfor ikke forbud nok.

Vi må endre måten folk tenker på». Hun forklarer over hvordan menneskerettighetene i land som f.eks. Somalia og Etiopia, brytes hver eneste dag.

Talen bygger på et fornuftig argument om at uavhengig av hvilken stilling en har i samfunnet, skal vi si NEI til omskjæring.

Hun skriver «nei» med store bokstaver, for å få leserne til å forstå hvordan loven ikke alltid gjør nok.

Guled peker også på konsekvenser av omskjæringen, som nettopp er smerter i underlivet og vanskeligheter ved svangerskap.