Operasjon Telia

Innledning
Det er lenge siden vi har klart å gjennomføre et stort kupp," bemerket Larry og så seg rundt i det store, dystre rommet.

Selv om rommet var mørkt, kunne han se de andre rundt trebordet takket være lyspæren som hang fra taket.

Vi satt i en gammel kjeller i et lagerbygg som mafiaen brukte til å hvitvaske pengene sine. Ved enden av bordet satt sjefen, en stor og tykk mann iført dress med hvite striper, hatt og en stor sigar fra Cuba i munnen.

Han var Gudfaren for mafiaen i Stockholm og lo og humret over sin siste plan. Sjefen var svært intelligent og klarte som regel å lure politiet.

Tekniske ting var imidlertid ikke hans sterke side, og derfor hadde han hyret inn Gustav, som satt til venstre for sjefen.

Gustav hadde runde briller og så ikke spesielt smart ut, men var en av de beste i faget sitt. Til høyre for sjefen satt en stor fyr med skuldre som var minst en meter brede.

Han var nesten to meter høy og en perfekt livvakt. Han holdt alltid hånden nær colten som var skjult inne i frakken.

Utdrag
Etter et kvarter våknet han endelig opp og reiste seg fortumlet opp mens han lette etter pistolen.

"Det er bare meg," forsøkte jeg å berolige ham, men jeg følte meg ikke særlig trygg med en kald morder som hadde en pistol rettet mot meg.

Han begynte å komme til seg selv igjen. "Det er på tide å gjennomføre planen, men hvorfor i helvete satte du bilen min ut av spill?" spurte han med en gebrokket finsk-svensk aksent.

"Var den blå Opelen din?" "Ja." "Unnskyld, jeg trodde det var noen som fulgte etter meg." Pekkas ansikt var fullt av blåmerker etter krasjet med autovernet.

Vi gikk ned til bilen til Pekka som avtalt og prøvde å unngå å trekke for mye oppmerksomhet til oss selv.

Men med utseendet til en mann som Pekka var det nesten umulig å ikke bli lagt merke til.

Våpnene som skulle brukes i aksjonen var godt skjult under baksetet, utilgjengelig for det mindre intelligente svenske politiet.

Turen til Telia-bygget var ikke lang, og det var lite trafikk på veien på dette tidspunktet av døgnet.

Klokken var 23:45, 31. desember 1999, og alle var klare til å feire det nye året, bortsett fra oss.

Vi hadde store planer i vente. Direktøren i Telia skulle bort, sammen med bygget for mobiltelefonene. Datafrikken og Gudfaren hadde allerede ordnet det meste på forhånd.