Bindinger, oppbygning og egenskaper | Kjemi

Innholdsfortegnelse
Bindinger, oppbygning og egenskaper
Sterke bindinger
Metallbindinger
Ionebindinger
Kovalente bindinger
Svake bindinger
Dipolbindinger
Hydrogenbindinger
Egenskaper til stoffer som er bygd opp av molekyler
Oppbygning og egenskaper til nettverksstoffer

Utdrag
Kovalente bindinger deles videre inn i polare og upolare kovalente bindinger.

Når to like atomer binder seg til hverandre med ett eller flere felles elektronpar, har vi en upolar kovalent binding, hvor ingen av atomene får en ladning.

På den andre siden, har vi polare kovalente bindinger; når to ulike atomer bindes til hverandre med felles elektronpar, så vil en av atomkjernene trekke mest på elektronparet eller -parene, og dermed vil følgende atom få en svak negativ ladning (skrives delta-negativ).

Det andre atomet vil få en tilsvarende positiv ladning (skrives delta-positiv).

Men det må ikke alltid være to like atomer i en upolar kovalent binding.

Elektronnegativitet er et mål på den evnen et atom har til å trekke til seg elektronene i en kovalent binding.

Elektronnegativitetverdien øker jo lenger høyre og oppover vi kommer i periodesystemet (man ser bort fra edelgassene ettersom de allerede har stabil elektronkonfigurasjon), og altså er fluor atomet med størst elektronnegativitet.

For å koble dette inn mot kovalente bindinger; forskjellen mellom elektronnegativiteten til to atomer bundet til hverandre, sier noe om ladningsforskyvningen i bindingene mellom dem.

Jo større forskjellen er, desto mer er elektronparet forskjøvet mot atomet med størst elektronnegativitet – og desto større ionekarakter sier vi at bindingen har.

Er forskjellen mellom 0 og 0,5, er det en upolar kovalent binding – altså trenger det ikke være to helt like atomer.

Er forskjellen mellom 0,5 og 1,7, har vi derimot en polar kovalent binding. Alle forskjeller mellom 1,7 og 4,0 er ionebindinger.

---

Hydrogenbindinger oppstår mellom molekyler der et H-atom sitter på et lite og sterkt elektronnegativt atom (O, N eller F).

Et slikt H-atom blir litt positivt ladd og danner hydrogenbinding til et ledig elektronpar på et O- eller N-atom i et annet molekyl.

Vi kan dermed betrakte H-atomet som en bro mellom to små og sterkt elektronnegative atomer. For eksempel har vann mye høyere kokepunkt enn stoffer det er naturlig å sammenligne med, hvilket skyldes hydrogenbindinger.

Siden hydrogenatomene er ekstremt små, kan vannmolekylene komme svært nær hverandre. Dessuten har O-atomet i et vannmolekyl ledige elektronpar som H-atomer i andre vannmolekyler kan tiltrekkes av.

På denne måten dannes en binding, hydrogenbinding, mellom molekylene. En hydrogenbinding er en spesiell type dipolbinding, men det kreves mer energi for å bryte en slik binding enn en vanlig dipolbinding.