Innholdsfortegnelse
1. Forklar hva og hvor DNA befinner seg i en celle, hvilken struktur DNA har, og hvordan DNA er bygd opp.
2. Forklar hva et kromosom er, og hvorfor vanlige kroppsceller har 46 kromosomer mens kjønnscellene har 23 kromosomer.
3. Forklar hva et kromosompar er, og gjøre rede for hvor mange vi har i vanlige kroppsceller.
4. Forklare proteinsyntesen
5. Forklar hva genmutasjoner og kromosommutasjoner er, og hvordan det kan påvirke en organisme (hint: genetisk kode og proteinsynteseqn)
6. Forklar hvordan kjønnets formering og mutasjoner kan føre til genetisk variasjon.
7. Gjør rede for den vitenskapelige forklaringen på hvordan evolusjon foregår.
8. Definere og bruke begrepene
A) dominant:
B) Recessiv:
C) Allel:
D) Homozygot:
E) Heterozygot:
F) Genotype:
G) Fenotype:
9. Kan sette opp og tolke krysningsskjema for vanlig arv og kjønnsbunden arv
10. Forklar og gi eksempler på hvordan arv og miljø samspiller
Bioteknologi
11. Gjør rede for hva bioteknologi og genteknologi er
12. Gjør rede for hva en genmodifisert organisme er
13. Forklar hvordan en kan genmodifisere en bakterie til å blant annet produsere insulin.
14. Forklar hva gen redigering er, og hvilke muligheter og etiske utfordringer CRISPR gir.
15. Drøft anvendelser av genmodifiserte organismer, og hvilke etiske utfordringer bruken kan føre med seg.
16. Drøft anvendelser av gentesting, og hvilke etiske utfordringer bruken kan føre med seg
Utdrag
DNA er arvestoffet som finnes i alle celler, og ligger i cellekjernen. DNA inneholder oppskrifter som bestemmer hvordan organismen skal se ut og fungere.
DNA har form som en dobbelheliks, og dobbelheliksen består av 2 DNA-tråder. Hver DNA-tråd består av sukkermolekyl, Fosfat og Nitrogenholdig baser: Adenin, Tymin, Guanin og Cytocin. Som er bundet sammen av kovalente (sterke) bindinger
•A base parres alltid med T ved hjelp av hydrogenbindinger (svake bindinger)
•G base parres alltid med C ved hjelp av hydrogenbindinger
---
Viktigste forklaringer på genetisk variasjon er kjønnet formering. Et barn arver halvparten av kromosomene til mor og halvparten fra far.
Når sædceller og eggceller blir dannet, fordeles kromosomene og genene slik at ingen kjønnscelle er helt lik en annen.
Og når de smelter sammen ved befruktning får avkommet en sammensetning av gener som er helt forskjellige fra alle andres.
Selv søsken er ikke like, med mindre de ikke er eneggede tvillinger. Alle kromosomene i morcellen blir kopiert (DNAsyntese).
Etter hvert legger kromosomene seg parvis i midten av celler, så kan det skje utbytting av biter mellom gener. (bilde til høyre).
Legg igjen en kommentar