Innholdsfortegnelse
Antikken
Athen
Notater Athen
- Befolkningsgrupper:
- Politiske forhold i Athen:
- Politiske institusjoner i Athen:
- Mac-notater Athen:
- Demokrati Athen:
Sparta
Sparta Notater
- Mac-notater Sparta :
- Grekerens suksess og nedgang:
Aleksander den store og hellenismen
Romerriket
- Antikkens betydning for moderne politikk, arkitektur og kunst
- Kilder (levning og beretning, primær og sekundærkilde)

Utdrag
o Etter de mørke århundrene oppsto polisstatene.

o En polis var en bystat. Den var liten i folketall og territorium. Polisen holdt sammen av økonomi, religion og kulturelle årsaker. De hadde den greske mytologien, og alle hadde templer.

Det var også et torg(Agora), der det man møttes og hadde diskusjoner, og handlet. Grunnlaget for polisstatene var ikke religiøst, religion var en virksomhet.

o Byen lå under en borg bygd på en høyde, og hadde ofte en mur rund seg.

o Polisene hadde en rådslagningskultur, særlig når det gjaldt styringen av samfunnet. Derfor var Agora viktig.

---

- I begynnelsen av 400-tallet var Athen truet av perserne, Athen trengte mange soldater, det var for lite at bare menn fra overklassen var med.

Flere måtte få borgerskap, da fikk de nye borgerne også politisk makt og rettigheter. Athens befolkning av borgere ble svekket, for tapte mot Sparta. Solon blir regner som demokratiets far.

Han ballanserte reformene mellom småfolket behov og storfolks tradisjonelle rettigheter. Ville altså rette opp skeivhetene i samfunnet. Solon ble valgt til

akkord, og innførte en timokratisk forfatning, makten blir fordelt ut i fra eiendom. Kleisenes skulle forandre styreformen i 508, som et resultat skapte han demokratiet.

Han delte folket inn i stammer, sånn at de rike ikke skulle ta makten tilbake. Ble laget regler

---

o Spartanerne var den ledene gruppen blant dorerne(stamme som trengte inn fra nordvest og erobret mye av Peloponnes. Der ble det dannet en stor polis.

o Perioikene var en gruppe utlendinger, de hadde ikke stemmerett og var ikke fullborgere. De drev med handel og småkjøp.

o Helotene var den opprinnelige greske befolkningen, men ble tvunget inn under spartaneres herredømme og gjort til en slags slave. De skulle bo på ”sin” jord og dyrke den for Sparta, kunne ikke kjøpes eller selges.

o Staten eide all jorden. Spartanerne fikk bare bruksrett, det innebar ikke å dyrke jorden selv, men å motta fortjenesten.
Halvparten av det heloten produserte, måtte han gi til spartanerne som disponerte jorda.

o Sparta ble ikke fult ut et demokrati