Innledning
Det er også interessant å se på hvordan kriminallitteraturen har blitt påvirket av samfunnsutviklingen, som for eksempel økt kriminalitet og politisk uro.
I tillegg har jeg drøftet hvordan kriminallitteraturen har blitt brukt som et verktøy for å reflektere samfunnsproblemer og utfordringer, samt hvordan den har blitt brukt som et middel for underholdning og spenning.
Gjennom analysen har jeg forsøkt å gi en dypere forståelse av hvordan kriminallitteraturen har utviklet seg i Norge og Sverige, og hvordan den har påvirket samfunnet og kulturen vår.
Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse
1. Innledning
2. Om kriminalsjangeren og dens undersjangere
3. Gert Øvre Richter Frich
4. Strømninger i tiden rundt utgivelsen av de knyttede never
4. Øvre Richter Frich – de knyttede never. En storforbryters roman
5. Komposisjon
7. Hovedperson
8. Andre sentrale personer
9. Språklige virkemidler og symboler
9. Konklusjon
10. Jarl André Bjerke
11. Strømninger i tiden rundt utgivelsen av ”de dødes tjern”
12. André Bjerke – de dødes tjern
13. Komposisjon
14. Personene i de dødes tjern
14. Språklige bilder og virkemidler
15. Konklusjon
15. Liza Marklund
15. Strømninger i tiden rundt utgivelsen av sprengeren
16. Liza Marklund – Sprengeren
17. Komposisjon
18. Hovedperson
19. Andre sentrale personer
19. Språklige bilder og virkemidler
19. Konklusjon
20. Avsluttende konklusjon og sammenlikning av de tre bøkene.
Utdrag
GERT ØVRE RICHTER FRICH (1872-1945)
Gert Øvre Richter Frich så dagens lys den 24. mars 1872 i det idylliske Bynesset prestegjeld i Sør-Trøndelag.
Han fulgte en klassisk karrierevei som fast ansatt journalist, før han i 1911 kastet seg over krim- og populærlitteraturen.
Med hele 62 utgitte bøker ble han en velkjent forfatter i sin tid. Frich tilbrakte sine siste 15 år i Södertälje i Sverige, hvor han levde et begivenhetsrikt og glamorøst liv før han gikk bort i mai 1945.
Øvre Richter Frich var en kontroversiell figur, kjent for sitt stormfulle liv. Som reporter, journalist og suksessrik forfatter rullet pengene inn, og han levde det gode liv med champagne, luksushoteller og sigarer.
Dette førte til at han la på seg betydelig, og vekten hans steg til hele 150 kg i en periode. Han hadde også sitt å stri med når det kom til ekteskap og forhold, med to koner og en skilsmisse på samvittigheten.
Frich hadde en uvanlig fascinasjon for forbrytere. Han beundret deres styrke og deres rebelliske holdning mot loven og samfunnet. Han dyrket omgang med dem og forherliget deres livsstil.
Han var en annengenerasjonsbohem, som i motsetning til de tidligere radikale bohemene, hadde en reaksjonær og nostalgisk innstilling. Frich og hans kamerater var en gjeng av desillusjonerte menn som pleide å sitte på Grand og drikke, ofte preget av depresjon (Bulie og Theissen (1997)).
Han blir ofte beskrevet som en reaksjonær modernist, romantisk og brutal på samme tid. Det blir også sagt at hans to nære venner fra studietiden, Olaf Tandberg og Nikolai Paus (kjent som "Sterke-Paus"), inspirerte Frichs idealisering av styrke, og at disse to senere ble modellene for hovedpersonen Jonas Fjeld, legen og kirurgen i "De knyttede never" (Falck (1960): 8).
Legg igjen en kommentar