Innledning
Det er ikke første gang vi hører dette: at dagens ungdom er late, dumme og uansvarlige. Spesielt den eldre generasjonen fremhever dette stadig.
Vi snakker om alvorlige miljøproblemer, der kriminelle gjenger utnytter vold og andre metoder for å få det som de vil.
Selvkritikk er også påkrevd, selv om det kan være vanskelig å svelge. Det forventes at man utvikler egne meninger og er rustet til å møte verden med mot.
Utdrag
Åttende klasse er et år preget av uvitenhet og manglende egne meninger. Du har ikke kontroll over hva du skal ha på deg neste dag på skolen, og det er ikke uvanlig å ende opp med å matche noen andres klær på klassebildet.
Du vet ikke bedre. Å gjøre lekser skal ikke være kult, og det er til og med en pott for den som får flest anmerkninger i løpet av året.
Du tror selv at du vet alt og er modig. Dette er den første delen av ungdomstiden, og jeg har selv vært gjennom den - akkurat som de fleste ungdommer i dag.
Ungdomstiden kommer uten varsel og utvikler seg gradvis. Begrepet "ungdom" kan deles inn i mange faser, og man kan fortsatt bli kalt ungdom selv om man er eldre enn man tror.
Å være ungdom er å befinne seg i en mellomstilling mellom barn og voksen. Man strever for å unngå å bli stemplet som barn, samtidig som man ikke ønsker å ha like mye ansvar som en voksen.
Betale regninger, stifte familie og aldri ha det gøy frister få i denne alderen, og dermed ble begrepet ungdom skapt.
Dette er en tid for å bruke energien på moro og tull, og til slutt bli lei og bevege seg videre inn i voksenfasen.
Men jeg er ikke enig i at ungdomstiden kun handler om lek og moro. Som en nysgjerrig og undrende femtenåring trådte jeg inn i en ny fase.
Ting ble klarere, og mine egne meninger ble mer tydelige. Det verste marerittet for ungdommer i denne alderen er å oppleve en dag uten liv og spenning.
Det må alltid skje noe. Man innser at moroa man har, er opp til en selv å skape. Man tester alltid grenser, og prøver nå å holde seg innenfor dem
Legg igjen en kommentar