Innledning
Jeg visste det bare intuitivt, men det var som om jeg motvillig unngikk å innrømme det for meg selv. Måten han så på meg og snakket til meg var så annerledes. Jeg kunne ikke forstå hvorfor jeg ikke hadde oppdaget det før.
Det var åpenbart, men likevel forvirrende på samme tid. Hver gang jeg strakte hånden i været for å be om hjelp, var det som om han alltid var der for meg.
Det som var merkelig var at han neste dag kunne ignorere meg fullstendig, som om han følte en sterk skyldfølelse. Jeg skjønte at det var fordi det var ulovlig, for en lærer å utvikle romantiske følelser for en elev.
Aldersforskjellen skulle egentlig ikke ha noen betydning. En lærer kunne være 30 år gammel og eleven 29, men i dette tilfellet var aldersforskjellen veldig stor, faktisk enorm når man tenker på det.
Utdrag
"Hvor skal du hen?" spurte hun overlegent mens hun tygget på en bit av eplet sitt. Jeg mumlet noe om å måtte på toalettet, men jeg var egentlig ikke til stede i samtalen.
Hva ville skje når han skulle "snakke" med meg? Ville noe skje? Tankene mine var opptatt med slike spørsmål. Jeg hadde vært forelsket i læreren min i altfor lang tid, og nå viste det seg at han kanskje følte det samme?
Jeg forlot klasserommet og Jan Ove hadde bedt meg vente utenfor døren en liten stund. Minuttene føltes som en evighet før endelig læreren min kom ut.
"Kan du følge meg opp på loftet, vær så snill?" sa han med en myk stemme, langt fra den harde tonen han brukte i klasserommet. Jeg fulgte etter Jan Ove opp trappen til det første tilgjengelige rommet. Der inne fant jeg mine foreldre som satt og ventet på meg. Hva skjedde her?
"Marlene," begynte Jan Ove, "dine foreldre er her for å diskutere dine dårlige karakterer. Jeg har gjort alt jeg kan for å hjelpe deg med matte, naturfag og norsk, men det ser ikke ut til å fungere lenger. Både foreldrene dine og jeg er tomme for ideer for å hjelpe deg videre. Vi vet ikke hva mer vi kan gjøre."
Legg igjen en kommentar