Tsjernobyl og kjernekraft

Innledning
Tsjernobyl-ulykken den 26. april 1986, som fant sted i nærheten av byen Tsjernobyl i Ukraina, ca. 100 km nord for Kijev, har blitt stående som den verste ulykken innenfor den sivile bruken av atomkraft.

Før vi går dypere inn på kjernekraftulykken i Sovjetunionen, er det nødvendig å forklare forskjellen mellom fusjon og fisjon:

Innholdsfortegnelse
FUSJON
FISJON
FAKTA OM TSJERNOBYL-ULYKKEN
- Konsekvenser:

Kritikk av sovjetiske myndigheter
Helsemyndighetene svikter etter Tsjernobyl
Turist-frykt
Barseback
Gorbatsjov TV-talte om Tsjernobyl
Hodene rullet etter Tsjernobyl
Menneskelig svikt bak Tsjernobyl-ulykken

FEILENE SOM FØRTE TIL ATOMKRAFTULYKKEN I TSJERNOBYL
- Trygt å spise sauekjøtt igjen
- Positivt etter besøk i Tsjernobyl
- Tsjernobyl ett år etter
- Ti år for Tsjernobyl-tiltalte
- Sovjetunionen mintes ofrene for Tsjernobyl

HISTORIEN OM KJERNEFYSIKK OG KJERNEENERGI
- 1896
- 1898
- 1903
- 1911
- 1913
- 1919
- 1928
- 1930
- 1931
- 1932
- 1934
- 1935
- 1936
- 1937
- 1938
- 1939
- 1942
- 1945
- 1947
- 1949
- 1951
- 1952
- 1953
- 1954
- 1956
- 1958
- 1959
- 1969
- 1973
- 1979
- 1986
- 1986

VERDENS ATOMKRAFT ULYKKER
- CANADA 2. desember 1952:
- SOVJETUNIONEN 1957:
- ENGLAND 7. oktober 1957:
- SOVJETUNIONEN 1957:
- CANADA 23. mai 1958:
- USA 3. januar 1961:
- USA 5. oktober 1966:
- SVEITS 21. januar 1969:
- FRANKRIKE 17. oktober 1969:
- SOVJETUNIONEN 1970:
- USA 19. november 1971:
- SOVJETUNIONEN desember 1972:
- SOVJETUNIONEN 1974:
- USA 22. mars 1975:
- USA 28. mars 1979:
- USA 7. august 1979:
- USA 11. februar 1981:
- JAPAN 25. april 1981:
- SOVJETUNIONEN september 1981:
- USA 25. januar 1982:
- SOVJETUNIONEN juni 1983:
- ARGENTINA 23 september 1983:
- USA 19. april 1984:
- USA 9. april 1985:
- USA 9. juni 1985:
- USA 6. januar 1986:
- SOVJETUNIONEN 26. april 1986:

Utdrag
FUSJON
Fusjon er en prosess der to lette atomkjerner smelter sammen og danner en tyngre kjerne, samtidig som det frigjøres en betydelig mengde energi.

For å få denne reaksjonen til å skje, må de to kjernene sendes mot hverandre med høy energi, selv om det også er mulig å danne tyngre kjerner gjennom fusjon, er den mengden av frigjort energi så liten og den energien som kreves for å starte prosessen så stor, at kun dannelse av alfapartikler ved fusjon av protoner, deuteroner, tritiumkjerner og helium-3-kjerner har praktisk betydning. Dette skyldes at disse partiklene har lavere ladning og dermed ikke krever så høy energi for å slå seg sammen.

I laboratorier kan fusjon på en liten skala oppnås ved å skyte kjerner som er tilført energi i en akselerator mot stasjonære kjerner.

Slike eksperimenter er grunnleggende for å forstå fusjonsprosessen, men den mengden energi som frigjøres, vil være mye mindre enn den som kreves for å utføre eksperimentet.

- På en større skala oppnås fusjon gjennom termonukleære reaksjoner. For at fusjonen skal starte, må kjernene som skal reagere, først tilføres tilstrekkelig energi gjennom oppvarming eller antennelse, og deretter frigjøres det nok energi til at prosessen kan fortsette eller intensiveres.

Det er tre typer fusjonsreaksjoner som skilles: stellar fusjon, ukontrollert eller eksplosiv fusjon og kontrollert fusjon.

FISJON
I kjernefysikk refererer fisjon til prosessen hvor en atomkjerne splittes i omtrent like store deler. Prosessen kan skje spontant fra en kjerne i sin laveste energitilstand (grunntilstanden), uten noen ytre påvirkning, eller som indusert fisjon etter bombardement med gammastråling, nøytroner eller andre partikler.

Fisjon etter fangst av langsomme (termiske) nøytroner er den mest betydningsfulle prosessen. Nuklider som kan gjennomgå fisjon på denne måten, kalles fissile.

FAKTA OM TSJERNOBYL-ULYKKEN
Reaktoren var stanset for årlig vedlikehold og var ikke i normal drift. I forbindelse med eksperimenter ble ikke de vanlige sikkerhetsprosedyrene fulgt, og reaktoren mistet kontrollen.

Ulykken ble forårsaket av at en av reaktorene mistet kontrollen, som førte til en brann. Reaktoren var av grafittmoderert og vannkjølt type. I løpet av 10 sekunder økte varmeeffekten fra nesten 0 til 300 000 MW, hvilket betyr en eksplosiv økning i energiproduksjonen.