The first men to moon

Innledning
Her får du en vitenskapelig og spennende beskrivelse fra Amerikas fremste rakettforsker om hvordan den første månereisen vil arte seg.

Rakettforskeren har tidligere aldri spådd feil, og gir nå en unik beskrivelse fra det ytre verdensrom. En oppsummering av "First Men to the Moon" (C) skrevet av Wernher von Braun mellom 1958-1960.

John Mason var spent fast i konturstolen mens høytaleren i kabinen tellte ned de siste fem minuttene. Han gransket nøye instrumentpanelet og så at alt i den femtrinnsraketten var som det skulle være.

Han stirret forbi alle måleinstrumentene og elektriske brytere og ut gjennom frontruten. Stjernehimmelen over Stillehavs-øya var rett over romskipet, som sto oppreist på utskytingsrampen.

Utdrag
John kjente hjertet hamre i brystet mens han ventet på starteksplosjonen og lyset i kabinen ble dempet. Den eneste lyden han kunne høre var hjerteslagene sine og de svake summingen og susingen fra gyroskapene og luftrensingsanlegget.

Han så på tallene på nedtellingstavlen og visste at det bare var sekunder igjen før det ville smelle. Og så, med et øredøvende brøl, ble de revet ut av stillheten og John følte det som om de var fanget i en voldsom orkan.

Plutselig beveget viseren på akselerasjonsmåleren seg til 2g, og John visste umiddelbart hva som ville skje.

I flyverterminologi refererer "en g" til den normale tyngdekraften på jorden. Når en person blir slengt ut i rommet med en akselerasjon på 2g, betyr det at kroppsvekten deres dobles.

Ved 4g firedobles vekten. John veide 80 kilo, så når fartsøkningen økte til 8g, ville hans kroppsvekt være hele 640 kilo.

John veide 80 kilo og hadde dermed en kroppsvekt på 640 kilo når fartsøkningen økte til åtte g. I løpet av forberedelsene til reisen hadde han gjentatte ganger blitt utsatt for åtte g, og visste dermed hvor tøft det ville være å klare å holde hodet klart under den brutale påkjenningen.

Han observerte med økende bekymring viseren foran seg som klatret stadig høyere, mens de kraftfulle motorene i romskipets første trinn slukte tonnevis av drivstoff.

Etter 120 sekunder med brenning var akselerasjonen helt overveldende: 8g. Det føltes nesten umulig å puste.

Han forsøkte langsomt å bevege seg til høyre og venstre for å justere innstillingene på et instrument, og lurte sløvt på hvordan de i det hele tatt kunne bevege seg.