Innledning
Lyset fra morgensolen sniker seg inn mellom de fargerike gardinene, og småfuglene synger en ivrig velkomstsang utenfor.

Jeg reiser meg opp fra sengen og setter de nakne føttene mine på det kalde gulvet, kjenner frysninger krype oppover ryggen.

Klokken er 07:00 og jeg skal snart begi meg til den samme gamle skolen jeg har gått på i nesten åtte år - med de samme barnslige elevene og det samme gamle, slitte toalettet.

Jeg sukker tungt og går mot vinduet for å lukke det. Jeg kan ikke dy meg fra å tenke: Hvorfor kan ikke noe spennende skje for en gangs skyld? Jeg er så utrolig lei av alt det kjedelige.

Utdrag
Jeg lar meg synke ned på sofaen og lurer på hva jeg skal gjøre nå. Plutselig dukker det opp en idé i hodet mitt.

Jeg har alltid ønsket å prøve å lage min egen pizza, så hvorfor ikke gjøre det nå? Jeg går inn på kjøkkenet og begynner å lete etter ingrediensene jeg trenger.

Det blir litt rotete, men til slutt finner jeg alt jeg trenger. Mens jeg jobber med deigen og kutter opp grønnsakene, hører jeg plutselig noen rare lyder.

Jeg kikker ut av vinduet og ser en stor, skummel skygge på veggen utenfor. Er det en tyv? En skikkelse fra en annen verden? Jeg kjenner hjertet mitt banke hardt i brystet.

Jeg åpner kjøleskapet og finner igjen restene fra lasagnen vi hadde til middag i går. Jeg setter den inn i mikrobølgeovnen og spiser den opp raskt før jeg går inn på rommet for å gjøre lekser.

Etter å ha bladd gjennom bøkene mine i en time, slår jeg på TV-en, men det er ingenting interessant å se på.

Jeg tenker på Ciara, jenta jeg liker, og vurderer om jeg skal gå til henne. Men så tenker jeg på om jeg er tøff nok til å gjøre det. Til slutt bestemmer jeg meg for å dra uansett, selv om jeg føler meg litt nervøs.

Countrymusikk strømmet ut fra høyttalerne idet jeg satte foten på gårdsplassen. Istedenfor en dørklokke hang en hestesko ved døren som jeg banket på tre ganger, men ingen svarte.

Jeg fortsatte å banke, men fremdeles var det ingen respons. Jeg bestemte meg for å gå inn forsiktig. Inne i stuen hørte jeg en stemme som gauler og synger falskt, og jeg skjønte at det måtte være Frank.