• Biologi
  • Utdanning: Vg1
  • Karakter: 5
  • Ord: 3042

Innholdsfortegnelse
1. Naturen rundt oss
2. Taksonomi
3. Biologisk mangfold
4. Tilpasning og atferd
5. Celler
6. Transport gjennom cellemembranen
7. Transport, vekst og utvikling hos planter
8. Formering hos planter
9. Hormonsystemet og nervesystemet hos mennesket
10. Transport og bevegelse hos mennesket
11. Menneskets immunforsvar
12. Organsystemer hos dyr
13. Formering hos dyr

Utdrag
2.1 Navnsetting av arter
Naturen består av et stort mangfold av arter.

For forskerne er det nødvendig å systematisere artene og ha et enhetlig og logisk system for å sette navn på dem.

Et felles navnsettingssystem er nødvendig, slik at vi vet at vi snakker om de samme artene og har et felles språk.

Måten vi setter navn på arter på, er internasjonal og dermed brukt over hele verden. De latinske slekts- og artsnavnene skrives i kursiv.

Det er en stor fordel at alle arter har et felles internasjonalt vitenskapelig navn. Blåveis – Hepatica nobilis

2.2 Hva er en art?
Arter kan defineres på 3 måter: biologisk, morfologisk og fylogenetisk. Det er ofte nødvendig å bruke genetiske analyser i tillegg for å avgjøre om det er snakk om én eller flere arter.

- Det biologiske artsbegrepet er den vanligste definisjonen av en art, og det sier ganske enkelt at det er snakk om en art når individer av motsatte kjønn kan gi fruktbart avkom.

F.eks. kan 2 populasjoner med reinsdyr som har vært geografisk isolert i lang tid, fremdeles få forplantningsdyktig avkom når de blir plassert sammen.

Det er med andre ord er art. Hest og esel kan få avkom, men avkommet, som blir kalt muldyr (mor er hest og far er esel) eller mulesel (mor er esel og far er hest) er sterilt.

Hest og esel er derfor 2 arter. Vi regner reinsdyr som en art med flere underarter. En underart skiller seg utseendemessig fra hovedarten, men de kan fortsatt krysses.

- Det morfologiske artsbegrepet tar utgangspunkt i ideen om at arten er en uforanderlig enhet, og fortsatt den vanligste måten å klassifisere arter på, selv om vi nå vet at arter utvikler seg over tid.

Innenfor mange arter kan det være store morfologiske forskjeller avhengig av alder, kjønn, årstid og voksested, noe som kan gjøre klassifiseringen vanskeligere.

- Det fylogenetiske artsbegrepet dreier seg om å sette arten inn i en utviklingssammenheng i et slektskapstre.

Det fylogenetiske begrepet eller det evolusjonistiske begrepet tar utgangspunkt i at artsdannelse er en evolusjonær prosess.