Innholdsfortegnelse
Hensikt
Hypotese
Teori
Stråling Fra Atomer
Sammenhengen Mellom Lys, Frekvens Og Energi
Utstyr
Framgangsmåte
Resultat
Drøfting
Feilkilder
Konklusjon
Referanser

Utdrag
Vi gjorde dette forsøket fordi vi ville finne ut hva som skjer med ulike salter når de blir tilført energi.

Hypotese
Vi trodde at de forskjellige saltene kom til å ha forskjellige reaksjoner når de ble satt fyr på. Vi tenkte også at det hadde noe med emisjonsspekter å gjøre.

Stråling fra atomer
Alle forskjellige grunnstoff sender ut ulike lys. Du kan se på det som fingeravtrykk, alle er forskjellige.

Når et atom, molekyl eller kjerne i et grunnstoff blir eksitert så vil det si at den får en energi eller en elektromagnetisk stråling som gir en energi som gjør at det forflytter seg opp i skallene.

Og det kommer mer energi jo lengere de er unna kjernen. (Linder, 2020) En bølgelengde er avstanden mellom to bølgetopper.

Når et grunnstoff sender ut energi så sender den ut en bestemt bølgelengde. Dette skjer ved at når grunnstoffet sender ut energien vil det dannes et emisjonsspekter.

Et emisjonsspekter viser hvor mange bølgelengder grunnstoffet sender ut. Da kommer lysspekteret inn, lysspekteret er lys med ulike bølgelengder.

Og siden den har ulike bølgelengder så vil fargene bli forskjellig. Her kan du se bilde av et emisjonsspekter på figur 1 og et lysspekter på figur 2 (Skaar, 2018)

---

Fargen til de ulike saltene, skyldes at elektronene i atomene som blir laget i flammen kommer i en mer energirik tilstand.

Da går de tilbake til grunntilstanden, der de så sender ut lys med en bestemt bølgelengde.

De atomene som sender ut lys med en mer blålig farge har hatt et større energisprang enn de med rødlig farge (Pedersen, 2018).

Kobberklorid: Kobberklorid viste seg å ha en blå, turkis farge som minnet om nordlys.

Dette forteller oss at kobberklorid hort et stort energisprang og lyset hadde en kort bølgelengde og en høyere frekvens.

Kalsiumklorid: Kalsiumklorid fikk en oransje flamme, da vet vi at den har gjort et kortere energisprang enn f.eks. kobberklorid. Da har lyset en lengre bølgelengde og lavere frekvens.