• Naturfag
  • Utdanning: Vg1
  • Karakter: 5
  • Ord: 2806

Innledning
Radioaktivitet er et tema som stadig dukker opp i forbindelse med negative hendelser og ulykker, og har siden fenomenet dukket opp mot slutten av 1800-tallet vært et skummelt og spekulativt tema i samfunnet.

Det var først når Tsjernobyl-ulykken tok sted, at radioaktivitet virkelig førte til stor frykt blant de som levde på den tiden, og ikke minst for de som var påvirket av ulykken.

Dette har ført til stor debatt rundt radioaktivitet fra et samfunnsfaglig perspektiv, hvor radioaktivitet i seg selv har blitt feiloppfattet på grunn av mangel på kunnskap innen stråling og atomfysiske fenomener.

Denne teksten har derfor som formål om å skape forståelse av radioaktivitet, blant annet for å kunne forstå atomfysiske kompleksiteter, og hvordan forskjellige faktorer kan påvirke om en radioaktiv kilde kan utgjøre skade.

Utdrag
Y-stråling skiller seg ut fra både a- og B-stråling, nettopp fordi Y-stråling er elektromagnetisk stråling, ikke partikkelstråling. Y-stråling har svært kort bølgelengde (alt under ^0 = 0,01nm), samt stor gjennomtrengningsevne og lang rekkevidde.

Ved Y-stråling sendes det ut stråling i form av energi, dette er forårsaket av et overskudd av energi i atomkjernen.

Y-stråling utsendes ved faseoverganger mellom energinivåer i kjernen, ofte ut etter et stoff allerede har sendt ut a- eller B-stråling, dette for å oppnå bedre atomstabilitet, samt å bevare kjernestrukturen.

Etter et stoff har sendt ut både a- og B-stråling forblir det en mengde restenergi i kjernen, denne energien sendes dermed ut som Y-stråling for å oppnå atomstabilitet. Energien til den elektromagnetiske strålingen er avhengig av strålingens frekvens, formelen er gitt ved:

E=hv der h er Plancks konstant (h = 6,63 ∙ 10−34js), og v er frekvensen. Y-stråling sender ut høyenergifotoner med et energinivå fra noen få keV til 10 MeV, dette varierer basert på stoffet og isotopet.

Et eksempel på utsendelse av Y-stråling er desintegrasjon av technetium (Tc-99), dette gir reaksjonslikningen:
99Tc → 99Tc + energi
43 43

Som reaksjonslikningen viser blir technetium isotopet Tc-99 ikke påvirket ved utsendelse av Y- stråling. Likevel kan utsendelse av restenergi i form av Y-stråling ha innvirkning på atomets nukleontall, dette kan skje ved at bindingsenergien til nukleonet endres.

Når Y-stråling sendes ut av kjernen, vil deler av bindingsenergien, altså energien som holder kjernen sammen, gå tapt eller endres.

Dermed er det fult mulig at et stoff som ovennevnt (Tc-99) kan omdannes til et nytt grunnstoff selvom stoffet ikke sender ut partikkelstråling, ved at Y-stråling gjør at bindingsenergien i kjernen ustabil som kan føre til at et proton eller nøytron går tapt.