Problemdefinisjon
På hvilke måter er dystopien skildret i Epp og Lul samfunnskritisk?
Innledning
Axel Jensen var en norsk forfatter fra Trondheim som levde fra 1932 til 2003. Gjennom sitt forfatterskap diskuterte han temaer over et bredt spekter, alt fra kjærlighet i Line, til dystopier i Epp og Lul, og i denne fordypningsoppgaven vil jeg se på hvilke måter dystopien skildret i Epp og Lul er samfunnskritisk.
Skrevet med flere tiår mellom seg, og med enorme mengder kontraster mellom hovedpersonene, er det ikke bare mye å ta av i de to verkene, men de er også engasjerende å lese. «Epp» og «Lul» ble et naturlig valg av primærstoff, da det kombinerer samfunnskritikk, dystopi og mørk humor på en tankevekkende måte som gjør bøkene lette å lese til tross for det til tider både gamle og nesten litt for muntlige språket.
Innholdsfortegnelse
SPISSE ALBUER, ÅPNE ARMER OG KONTRASTENE SOM UTGJØR FREMTIDEN 1
Innledning 3
DEL 1: BAKGRUNN 3
1.1 Innholdsreferat av Epp 3
1.2 Innholdsreferat av Lul 3
1.3 Indre personkarakteristikk 4
1.3.1 Epp 4
1.3.2 Lul 5
1.4 Dystopi 5
1.5 Dystopien Oblidor 6
1.5.1 Klassesystemet og samfunnskritikk 7
DEL 2: SAMMENLIGNING 8
2.1 Språk 9
2.1.1 Språk i Lul 9
2.1.2 Språk i Epp 9
2.1.3 Sammenligning av språk 9
2.1.4 Samfunnskritisk aspekt 10
2.2 Opplevelse av samfunnet 11
2.2.1 Luls opplevelse 12
2.2.2 Epps opplevelse 12
2.2.3. Sammenligning av opplevelse 12
2.2.4 Samfunnskritisk aspekt 13
KONKLUSJON 15
LITTERATURLISTE 16
Utdrag
1.3.2 Lul
Lul er på mange måter Epps motvekt. Selv om hun selv påstår at hun er gammel, «At Klent Trent skulle bli en klasshikker, kunne jeg fortalt dere da jeg så’n på langskjermen i HOLORAMA før jeg fikk mensen.
Og det er minst hundre år sia.» (Jensen, 1992, s. 32), sitter man igjen med et syn på Lul som ung på grunn av hennes tendens til å overdrive, entusiasme, og naivitet.
Naiviteten hennes er nok en av de mer uheldige personlighetstrekkene, og skapte spesielt mye trøbbel da hun i ungdommen ble sammen med en flere tiår eldre dopselger og hvitsnipp-forbryter.
Hun beskriver det best selv: «Jeg var lost, Partner. Dønn lost.» (Jensen, 1992, s. 59). Her blir forøvrig drømmenavnet hennes, Lulita, relevant.
Med denne allusjonen til Lolita av Vladimir Nabokov, er det kanskje ikke vanskelig å forstå hvorfor hun havnet i situasjonen hun havnet i, for hun var som hun selv sier «skapt for å elske og bli elska.» (Jensen, 1992, s.17).
Legg igjen en kommentar