Spisse albuer, åpne armer og kontrastene som utgjør fremtiden

Innledning
Axel Jensen var en norsk forfatter fra Trondheim som levde fra 1932 til 2003. Gjennom sitt forfatterskap diskuterte han temaer over et bredt spekter, alt fra kjærlighet i Line, til dystopier i Epp og Lul, og i denne fordypningsoppgaven vil jeg se på hvilke måter dystopien skildret i Epp og Lul er samfunnskritisk.

Skrevet med flere tiår mellom seg, og med enorme mengder kontraster mellom hovedpersonene, er det ikke bare mye å ta av i de to verkene, men de er også engasjerende å lese. «Epp» og «Lul» ble et naturlig valg av primærstoff, da det kombinerer samfunnskritikk, dystopi og mørk humor på en tankevekkende måte som gjør bøkene lette å lese til tross for det til tider både gamle og nesten litt for muntlige språket.

Problemformulering
På hvilke måter er dystopien skildret i Epp og Lul samfunnskritisk?

Innhold
SPISSE ALBUER, ÅPNE ARMER OG KONTRASTENE SOM UTGJØR FREMTIDEN 1
Innledning 3
DEL 1: BAKGRUNN 3
1.1 Innholdsreferat av Epp 3
1.2 Innholdsreferat av Lul 3
1.3 Indre personkarakteristikk 4
1.3.1 Epp 4
1.3.2 Lul 5
1.4 Dystopi 5
1.5 Dystopien Oblidor 6
1.5.1 Klassesystemet og samfunnskritikk 7
DEL 2: SAMMENLIGNING 8
2.1 Språk 9
2.1.1 Språk i Lul 9
2.1.2 Språk i Epp 9
2.1.3 Sammenligning av språk 9
2.1.4 Samfunnskritisk aspekt 10
2.2 Opplevelse av samfunnet 11
2.2.1 Luls opplevelse 12
2.2.2 Epps opplevelse 12
2.2.3. Sammenligning av opplevelse 12
2.2.4 Samfunnskritisk aspekt 13
KONKLUSJON 15
LITTERATURLISTE 16

Utdrag
1.3.2 Lul
Lul er på mange måter Epps motvekt. Selv om hun selv påstår at hun er gammel, «At Klent Trent skulle bli en klasshikker, kunne jeg fortalt dere da jeg så’n på langskjermen i HOLORAMA før jeg fikk mensen. Og det er minst hundre år sia.» (Jensen, 1992, s. 32), sitter man igjen med et syn på Lul som ung på grunn av hennes tendens til å overdrive, entusiasme, og naivitet.

Naiviteten hennes er nok en av de mer uheldige personlighetstrekkene, og skapte spesielt mye trøbbel da hun i ungdommen ble sammen med en flere tiår eldre dopselger og hvitsnipp-forbryter. Hun beskriver det best selv: «Jeg var lost, Partner. Dønn lost.» (Jensen, 1992, s. 59). Her blir forøvrig drømmenavnet hennes, Lulita, relevant.

Med denne allusjonen til Lolita av Vladimir Nabokov, er det kanskje ikke vanskelig å forstå hvorfor hun havnet i situasjonen hun havnet i, for hun var som hun selv sier «skapt for å elske og bli elska.» (Jensen, 1992, s.17).

Hun har også i motsetning til Epp en god del selvinnsikt: “Virkeligheta, og det er den jeg vil prate om, er kanskje enda mer helforvirra enn jeg” (Jensen, 1992 s. 24), og “Begynner jeg med ditt, slutter det med datt”, er bare noen eksempler på uttrykk for den splittende karakteristikken.

Videre finnes det også en entusiasme for samfunnet hos Lul, som man ikke finner hos Epp: «Og jeg blir så våt at jeg nesten sklir av stolen for det er nesten for fett åssen han ligner Klent Trent da han spilte den tause offiseren i Gory Glori før han blei Guvenør i Flæsjville og overboss i Føderasjonen.» (Jensen, 1992, s. 20).

1.4 Dystopi
Bokmålsordboka til Universitetet i Bergen definerer en dystopi som «en beskrivelse av et tenkt samfunn der alt er ubehagelig, kaldt og umenneskelig.». Store norske leksikon utdyper videre og forteller at dystopier «brukes ofte i samfunnskritisk litteratur og film, både for å advare mot en mulig samfunnsutvikling og som satire over eksisterende trekk.» (Dystopi, 2018).

I Epp og Lul er siste definisjon spesielt aktuell. Epp, skrevet i 1965, kritiserer samfunnet på 60-tallet gjennom blant annet Epps konservative holdninger, og Lul prøver gjennom bruk av kun slang å advare mot en fremtid der språket vi kjenner i dag vannes ut. Den humoristiske fremstillingen er det som i begge romanene får samfunnskritikken til å fremstå som satire.

På grunn av den noe åpne definisjonen kan altså dystopier uttrykkes ganske forskjellig. I både Epp og Lul er samfunnet ment å stamme fra det samfunnet vi kjenner i dag.

Planeten Tellu blir faktisk nevnt ved flere anledninger av Lul: «[…] og kunne spore gena sine helt tilbake til Homozappas Vogge på gamle Tellu.» (Jensen, 1992, s. 35), og «Da det var gått noen hundre år og mye vann hadde rent fra Nirva og ut i havet, og det var blitt fart på skipstrafikken i Den Nye Verden som bare hadde venta på å bli opp-daga av Kaptein Leif Andorson med kru hadde etlinga hans nesten glemt gamlemor Tellu.» (Jensen, 1992, s. 82).

Altså forstår vi at dystopien Oblidor uttrykkes med et utgangspunkt i vår verden. Uten å direkte fortelle hva endringene er, lar Jensen hovedkarakterene i de to bøkene fortelle om sine egne opplevelser av samfunnet som verktøy i å avdekke de dystopiske utviklingene fra det samfunnet vi kjenner i dag, til det skildret i bøkene.

Dystopiske skildringer avhenger tross alt av hva vi vet om situasjonen i dag, og det som kan skje i fremtiden. Nettopp på grunn av dette er det høyst relevant hvordan det er 30-års mellomrom mellom de to romanene.

Samtiden former det vi tror om fremtiden, og derav hva vi tror om et eventuelt dystopi. Kanskje derfor er det også enklere for leserne å forstå dystopien dersom det har røtter i et samfunn vi kjenner til, slik som i Epp og Lul.

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter