Innledning
Skipper Worse ble utgitt i løpet av sommeren 1882, og Kielland fullførte boken mens han oppholdt seg i København.
Boken kan betraktes som en oppfølger til Garman & Worse, selv om handlingen finner sted en menneskealder tidligere, nærmere bestemt rundt 1840.
Kielland tar oss med til fortiden og skildrer historien som fører opp til Garman & Worse, og gir oss dermed et fascinerende innblikk i bakgrunnen til karakterene vi kjenner så godt.
Utdrag
Boken utspiller seg i en pittoresk fiskerlandsby på Vestlandet og sentrum for handlingen er den verdifulle silda.
I kapittel 5 ankommer silda landsbyen og det skaper stor oppstandelse blant beboerne. Mens mennene drar ut på havet, står kvinnene klare i fiskerhusene for å behandle silda.
Silda spiller en avgjørende rolle i økonomien til Vestlandet, og det er mange som deltar i jakten på den ved å salt og kjøpe den.
Blant disse er haugianerne, som er en viktig del av miljøet i boken og som Kielland skildrer både på en positiv og negativ måte.
Gjennom disse beskrivelsene får vi også et innblikk i de ulike personenes religiøse liv, og det avsløres at Kiellands kone Beate Ramsland hadde en tilknytning til haugianerslekten i Stavanger.
Skipper Worse er den mest sentrale karakteren i boken. Han er en jovial sjømann uten bekymringer og enkemann uten noen annen familie enn sønnen som studerer i utlandet.
Etter mange år på havet er han blitt en rik og respektert mann i landsbyen, og han liker å feste med de andre sjøkapteinene.
Men så lures han inn i et ulykkelig ekteskap med den unge Sara fra haugianermiljøet, og hans livsstil fører til at hans kone forsøker å påvirke ham til å følge deres strenge religiøse regler.
Til å begynne med unngår han haugianernes møter, men etter hvert presser Sara ham til å delta. Han føler seg ikke helt hjemme og liker ikke møtene, men hans kone manipulerer ham til å tro at djevelen står bak alle fristelsene han blir utsatt for.
Til slutt har religionen tatt all makt over ham, og hans venner ser at han har blitt ødelagt av ekteskapet med Sara.
Når han til og med ser djevelen i en ertesuppe, forstår alle at hans dager er talte. Til slutt "seiler" han ut av livet mens han minner om de gode gamle dagene på sjøen.
Legg igjen en kommentar