Samfunnslære | Lov og rett

Innholdsfortegnelse
Lovene
Kriminalitet
ÅRsaker Til Kriminalitet
Rettsapparatet
Straff

Utdrag
Rettsreglene består av formelle regler som lover, forskrifter og vedtekter. Stortinget har det øverste ansvaret for å vedta lover og dermed har den lovgivende makten i Norge.

Et sentralt prinsipp i rettssystemet er at ingen kan straffes uten å ha brutt en lov. Dette kalles rettssikkerhet og sikrer at alle har krav på en rettferdig rettergang.

Domstolen er uavhengig av andre statsmakter og kan ikke påvirkes av politiske eller økonomiske interesser.

Lovene kan ikke gi tilbakevirkende kraft, det vil si at man ikke kan straffes for en handling som ikke var ulovlig på tidspunktet da den ble begått.

Det er også et prinsipp at ingen kan fengsles uten lov og dom, og at den tiltalte er uskyldig inntil det motsatte er bevist.

Rettsreglene kan grovt sett deles inn i to kategorier; offentlig rett og privatrett. Offentlig rett regulerer forholdet mellom myndighetene og privatpersoner, og omfatter blant annet strafferetten.

Strafferetten fastsetter hva som er ulovlige handlinger og hva som kan medføre straff, og kun det offentlige har rett til å straffe lovbrytere.

Privatrett handler derimot om rettigheter og plikter mellom privatpersoner, og omfatter for eksempel avtaler, arv og eiendomsrett. Gjennom rettssystemet blir disse rettighetene og pliktene beskyttet og håndhevet.

- Arv, kjøp og familie er alle områder innenfor privatrett.
- Rettsregler kan også utvikle seg gjennom langvarig praksis og bruk, kjent som hevd eller sedvane.

- Dersom en person eller en gruppe har brukt en vei eller et område på naboeiendommen sin over lang tid, kan de gjøre krav på eiendomsrett gjennom hevd.

- I senere rettssaker kan tidligere dommer være retningsgivende og danne grunnlag for avgjørelsen.

- Høyesterettsavgjørelser fastsetter rettspraksis for lignende saker i lavere rettsinstanser. Dette prinsippet kalles prejudikat.

Kriminalitet
- For at en handling skal regnes som kriminalitet, må den bryte en straffebestemmelse nedfelt i loven.

Lovgivningen definerer hva som er straffbart, og uten dette vil ikke en handling kunne betegnes som kriminell.

- I straffeloven finner vi primært hva som anses som lovbrudd som kan straffes.
- I lovtekster brukes ikke ordet "kriminalitet", i stedet anvendes uttrykk som "forbrytelser" eller "forseelser".

Kriminelle handlinger som kan straffes med mer enn 3 måneders fengsel blir betegnet som forbrytelser, mens mindre alvorlige lovbrudd som kan straffes med mindre enn 3 måneders fengsel blir referert til som forseelser.