Innledning
Romerrikets fall er et av historiens store temaer og det er fortsatt et spørsmål rundt hvordan en så omfattende kultur kunne falle sammen.

I prinsippet så betyr fenomenet at det er slutten på den perioden vi kaller antikken og starten på folkevandringstiden, som varer fra ca. 400 – 600, og på mange måter starten på middelalderen. – og alt i alt går man fra et urbant til et ruralt samfunn.

Innholdsfortegnelse
Hovedpunkter:
Introduksjon
Romerrikets fall
Indre og ytre årsaker
Delingen av Romerriket

Utdrag
I perioden fra 300-600 ser man en gradvis utflytning av folk i byene og ut på landsbygda, slik at der økonomiske og politiske fokus flyttes dit.

Det blir en utvikling her med mer fokus på naturalhusholdning og varebytte, hvor man selger og kjøper uten mynter.

Hæren fokuserer mer på kavaleri enn infanteri, som man benyttet tidligere i stor grad. Keisermakten fremstår etter hvert også som mer og mer kongelig.

Helt i fra 120-tallet så hadde Romerriket hatt økonomiske problemer knyttet til mindre ekspansjon – jordbruk og handel ga begrensede skatteinntekter og det var ikke problemfritt å styre et stort imperium.

Romerriket opplever en militær krise allerede fra 160-tallet med germanske folkegrupper som presser på grensene. Perserne gjør det samme fra 200-tallet; presser på romerrikets grenser.

Den politiske krisen på 200-tallet preges av borgerkriger og det er bl.a. 69 keisere på 50 år, noe som gjør at stabiliteten avtar.

Fra 250-270-tallet så er keisermakten splittet – man har flere keisere samtidig med flere hovedsteder – tidligere hadde Roma vært sentrum for keisermakten.

De får også en økonomisk krise med høy inflasjon og sviktende inntekter noe som gjør at både handel og jordbruk får problemer.

---

Mot slutten av 300-tallet blir også kristendommen en offisiell religion i riket, i 313 hadde keiser Konstantin tillatt denne troen, denne virket nok samlende, tidligere hadde man hatt flere religioner.

I 391 blir dette statsreligion under keiser Theodosius, trolig med bakgrunn i at det syntes mer effektivt med en samlende tro fremfor flere trosretninger, da kunne man samle lojaliteten og religionen rundt keiseren.

Det satt prester og biskoper flere steder rundt omkring i riket som nok var en effektiv måte å styre og kontrollere folk på, slik at den romerske administrasjonen fikk hjelp av disse.