Romerrikets fall, nedgangstider i Vest Europa og føydalisme
I Romerriket greide romerne å etablere et rike som dekket store deler av Europa, Midtøsten og Nord-Afrika.
De hersket over det største imperiet verden til da hadde sett, men begynte for alvor å møte motgang i det andre århundre etter vår tidsregning.
Det foregikk da blant annet en intern maktkamp, epidemier og angrep fra utsiden og en fallende befolkning.
Senere i tidlig middelalder var store deler av Europa preget av ustabilitet, nedgangstider og samfunnssystemet føydalisme.
Hva var årsakene til Romerrikets fall, og har dette sammenheng med nedgangstidene i Vest-Europa?
Innholdsfortegnelse
Romerrikets fall, nedgangstider i Vest Europa og føydalisme
- Kort om Romerriket
- Indre årsaker
- Ytre årsaker
- Kort om tidlig middelalder
- Hvorfor nedgangstider?
- Føydalisme
Kilder: (Alt fakta i teksten er hentet, men skrevet om til egne ord fra disse kildene)
Utdrag
Velstanden i Romerriket var først og fremst avhengig av at riket utvidet og la under seg nye områder.
Siden de nå hadde kommet til en tid hvor dette ikke lengre var mulig, måtte de bruke enorme ressurser på å forsvare grenser som egentlig var blitt for lange og derfor umulige å verne om.
På grunn av dette ble Romas rolle som sentrum svekket, og provinsene fikk en større rolle.
Sterke hærførere fra overalt i riket begynte for alvor å kjempe seg imellom om kontrollen over Roma.
Dette første til en ekstrem, intern maktkamp som førte til at gjennom 49 år hadde Romerriket 23 forskjellige keisere.
I disse urolige tidene økte hæren og byråkratiet voldsomt, og det ble vanskelig å holde kontroll på yttergrensene av riket. Derfor måtte plutselig borgerne begynne å betale tributt.
Tidligere kom disse pengene kun fra de erobrede provinsene. Samfunnet ble et klassisk tributtsamfunn med enormt høye skatter og en veldig sterk keiser.
Dette knakk store deler av befolkningen. I tillegg var det mye opprør da det ble forsøkt å skape samhold i et kriserammet rike ved å innføre Kristendommen som offisiell religion.
Samtidig utløste Goterkrigen seg fra år 377–382 e.Kr. Det var en rekke gotiske slag og plyndringer av det østlige Romerriket.
Bakgrunnen for goternes sinne var at de ikke fikk tilstrekkelig mengde mat til folket sitt, som romerne hadde lovet dem.
Derfor utviklet det seg sinne blant folket. Slaget ved Adrianopel var et avgjørende vendepunkt i Romerrikets historie.
Det blir sett på som den første av de barbariske invasjonene som sammen med andre årsaker til slutt førte til Romerrikets fall.
Legg igjen en kommentar