Victoria | Romananalyse i norsk | Knut Hamsun

Innledning
Romanen Victoria er skrevet av Knut Hamsun og ble utgitt i 1889. Dette var det samme året som han giftet seg med sin første kone Bergliot Bech. Boken blir ansett å være et av Hamsuns mest populære verker.

Victoria tilhører nyromantikken. Dette blir vi gjort kjent med allerede i innledningen av boken, hvor den nye retningen innen norsk diktning som kom på 1890-tallet kort fortelles om.

I tillegg får vi vite en del av tankene og følelsene til personene i boken, dette er med på å styrke inntrykket om at det er en nyromantisk roman.

Knut Hamsun har lagt vekt på et tema som han ofte gjør, nemlig forholdet mellom mann og kvinne. Mannen føler både mindreverd og underlegenhet for kvinnen. Dette fører ofte til rivalisering mellom kjønnene.

Innholdsfortegnelse
Handling og motiv 1
Språklige virkemidler - fortellermåte, stil og kronologi 2
Miljø og Naturskildringer 3
Personkarakteristikk 4
Temaer og budskap 6
Avslutning 7

Utdrag
Virkemidlene som er brukt i boka har mye å si for handlingen og personene. Fortelleren i «Victoria» er delvis allvitende og i 3. person.

Dette betyr at han går inn i både følelsene og tankene til personene som står midt i handlingen, men også de som står utenfor sentrum av handlingen.

Knut Hamsun skriver ting både innenfra og utenfra. Med det mener vi at når han skriver om Johannes, får vi vite om følelsene og tankene hans.

Beskrivelsen av Victoria derimot er utenfra, den er ikke fult så detaljert og dyp. Vi kan også legge merke til at når Johannes befinner seg i naturen, blir livet hans dypere skildret enn når han er i byen.

Dette tyder på at Johannes liker seg bedre i naturlige omgivelser enn det han gjør i byen. Romanen er skrevet med korte setninger.

Spesielt i den delen av historien hvor hovedpersonen, Johannes, har det tungt. Dette gir oss lesere en følelse av at det er hektisk og vanskelig.

Forfatteren bruker også pauser for å skape stemning i fortellingen. Romanen foregår mest med fortellende tekst, og få, men viktige replikker.

Disse replikkene glir enkelt inn i tankene til leserne. Det er fordi replikkene inneholder lite tekst og er lette å forstå.

Replikkene er også en del av naturskildringene som finnes i boken, og disse naturskildringene kunne nesten vært tanker i stedet for replikker. Boken er for det meste skrevet i fortid, men med noen få unntak hvor det skrives i nåtid.