• Norsk
  • Utdanning: Vg1
  • Karakter: 6
  • Ord: 954

Innledning
«Jeg hatet han. Hatet han grenseløst.» Sitatet er fra novellen «Renslighet er en dyd» fra novellesamlingen ’’Kvinnens lange arm’’, utgitt i 1992.

Den er skrevet av Kim Småge, et pseudonym da forfatterens virkelige navn er Anne Karin Thorhus. Novellen handler om en kvinne som sammen med sine to barn

lever i et ekteskap preget av psykisk mishandling. Mishandlingen skaper et hat så intenst at hun må finne en måte å ende den på.

Utdrag
Novellen er full av språklige virkemidler som underbygger underdanigheten og underlegenheten til kvinnen i forholdet. Stupetårnet symboliserer alt mannen hennes er, «et monstrum».

Det 10-meter høye stupetårnet er dominerende og tar all plass i hagen. Der han står på toppen er han opphøyet over alt og alle der alle gjestene kan beundre han og hans fortreffelighet.

Han er overlegen sin kone. Stupetårnet ødelegger «hele den vakre hagen» på samme måte som han ødelgger familien.

Stupetårnet er også et symbol på forholdet mellom mannen og kvinnen. Stupetårnet er bilde på mannen som han elsker, da han elsker seg selv og hun hater.

Bruk av kontraster forsterker denne underdanigheten. Han er en flott veltrent mann mens figuren hennes er ««koneaktig» og preget av to harde svangerskap».

De vakre kvinnene som svermer rundt mannet i bassengkanten og «dyrker han» i motsetning til hun som flyr «inn og ut med kalde drinker og lekre småretter».

Hun blir dominert og gjør det hun får beskjed om mens han dominerer og får sin vilje. Han elsker vann og høyder mens hun hater det.

Han er ufeilbarlig mens hun gjør det meste galt så han må til og med følge med på henne «bak gardinene». Selve dødsstupet er beskrevet ved hjelp av sammenlikninger, besjeling og metaforer.

Der han står på stupebrettet blir han karakterisert som ’’en klippe hugd i et vakkert materiale, en solid samfunnsstøtte’’. Det er en metafor for viktigheten og stoltheten hans.

Da han satser på brettet, ser man at kroppen «dirrer som ei stålfjær». At ’’brettet sparket beina under ham’’ er en form av besjeling.

Den detaljerte og inngående beskrivelsen av det siste stupet gjør at leseren skjønner at mishandlingen vil opphøre, «en skikkelig sorti» der «alt skal huskes perfekt»