Innledning
Novellen "Stupebrettets besettelse" forteller historien om en mann som er helt oppslukt i sin lidenskap for stupebrett. Han har til og med bygget et basseng med flere stupebrett i hagen, til stor irritasjon for kona hans.
Han arrangerer sommerfester hvor han kan vise frem sine ferdigheter til alle vennene sine, mens kona hans fungerer som hans tjenerinne og serverer gjestene.
Paret har to barn sammen, en sønn og en datter. Mens datteren følger i farens fotspor og elsker å stupe og leke i vannet, er sønnen mer lik moren og redd for både vann og høyder.
Faren ønsker at sønnen også skal bli en stupebrettentusiast, men han bryr seg ikke om å trene opp datteren sin, selv om hun er naturlig flink.
Utdrag
Kvinnen er en stille og rolig person som følger ordre uten å protestere. Hun er redd for å si ifra og ender opp som en slags slave.
Vann og høyder skremmer henne, akkurat som sønnen hennes. I tillegg har hun ingen svømmeferdigheter.
Sønnen hennes gjør også det han blir bedt om, selv om han ikke liker det. Han er nervøs og redd for faren sin, og adlyder ham over alt annet. Han søker trøst hos moren sin, men vet at faren er den mektigste i familien.
Faren er besatt av stuping og har mange medaljer som henger på veggen i stua. Han bryr seg mer om stuping enn familien sin, og elsker å skryte av prestasjonene sine til alle som vil høre.
Han bruker mye tid på stuping og bygger til og med et eget basseng i hagen, komplett med tre stupebrett, hvor det høyeste er hele 10 meter!
Datteren hans er ikke redd for å skade seg selv og leker og koser seg i bassenget og med stupebrettene.
En gang tvang faren kona si opp på et stupebrett under en hageselskap. Folk trodde det var en spøk, men det ble raskt klart at det ikke var tilfelle.
Han hvisket grusomme ting til henne og oppførte seg aggressivt. Da kvinnen nådde toppen, skrek hun og skriket fortsatte i en evighet.
Ingen lo lenger, og hun falt til slutt bevisstløs ned på bakken. Hun hadde ingen erindring om hvordan hun kom seg ned. Etter den hendelsen, gjorde han aldri noe sånt igjen, og snakket aldri om det.
Legg igjen en kommentar