Innholdsfortegnelse
Øving til norskprøve om realisme og naturalisme
Farlige bøker
Tidens skjønnlitterære opprørere
Naturalisme - realisme
Bjørnstjerne Bjørnson
Henrik Ibsen
Alexander Kielland
Amalie Skram
Kristiania-bohemen
Utdrag
Øving til norskprøve om realisme og naturalisme
Gullalderen i norsk kultur var en tid da landet var en ravnekrok i utkanten av Europa. Dette var en periode der noen av de største navnene innen norsk kunst og litteratur oppsto.
Henrik Ibsen, Edvard Grieg, Christian Krogh, Alexander Kielland, Bjørnstjerne Bjørnson, Amalie Skram, Jonas Lie og Arne Garborg er alle blant de mest kjente figurene fra denne perioden.
Det som karakteriserte gullalderen var realismen, som introduserte en ny form for samfunnslitteratur som var svært realistisk og reflekterte dagens samfunn. Dette førte til det såkalte "moderne gjennombruddet", som var en viktig milepæl i norsk kulturhistorie.
Farlige bøker
Henrik Ibsens skuespill "Gjengangere" handler om pastor Manders og fru Alving. I stykket oppdager pastoren noen av fruens bøker og blir svært forferdet.
Det er mulig at det kunne vært mange bøker på bordet som ville skremme pastoren, for eksempel "Om undertrykkelsen av kvinner" av J.S Mill, som tar for seg likestilling, eller "Om artens opprinnelse" av Charles Darwin, som snakker om menneskers felles avstamning med aper.
En annen bok som kunne ha skremt pastoren, er en av Søren Kierkegaards verker, som tar for seg etikk og moral.
Georg Brandes, som oversatte og skrev egne verker, var en person som ønsket å gjøre folk oppmerksomme på nye ideer og tanker gjennom foredrag og forelesninger.
På den tiden var det romantiske diktverk som var populære i Norge, men det var på tide å fokusere på mer aktuell litteratur.
Et nytt litterært slagord var "Problemer under debatt", som oppfordret til realistiske skildringer av fattigdom, urettferdighet, kvinneundertrykkelse og misforhold i samfunnet.
Charles Dickens var en forfatter som fokuserte på disse temaene i sin litteratur, og det var viktig å bringe inn en lignende tilnærming i norsk litteratur.
Victor Hugo og Gustave Flaubert skildret på en rystende realistisk måte en kvinne og hennes ulykkelige ekteskap og tragiske skjebne i sine verk.
Dette var typisk for realismen, som kom til Norge i 1875. Takket være Georg Brandes, det industrielle gjennombruddet og den politiske utviklingen, ble realismen løftet frem i norsk litteratur.
Bjørnstjerne Bjørnson var en av de første som bidro til dette med verkene "Redaktøren" og "En Fallitt" i 1875.
Temaene i disse verkene handlet om tvilsom forretningsmoral, konkurs, forsømt hustru og en opprørsk datter som brøt ut av samfunnets rollemønster.
Dette var en ny og viktig tilnærming til litteratur som avspeilte samfunnsrealiteter og viste at det fantes uløste problemer i samfunnet.
Legg igjen en kommentar